Tid for tare

Milde og varme høstdager uti havetgapet nå. Etter den travle sommeren, med fullt kjør på Terna Brygge, massevis av feriefolk og turister, er det vidunderlig – og underlig – stille.

Sommeren har absolutt sin sjarm – liv og røre, konserter og utstillinger og utrolig mange hyggelige mennesker. Men som min gamle mor bruker å si: Hyggelig med gjester på besøk, men deilig når de drar…

Endelig har jeg tid til å holde på med tang og tare.  Det er en sesong for alt – tidlig vår er tid for å høste.

Taren vi høstet i vinter og vår, har hengt til tørk i det gamle Statsnaustet.

Her får taren tørke i naturlig temperatur, så mest mulig av næringsstoffene beholdes.

I naustet er det god, naturlig lufting.

Umami-smaken i taren blir bare mer framtredende jo lenger den lagres.  Mer konsentrert. Visste du at umami fremstilles kjemisk og tilsettes i en rekke matvarer? Se etter e-stoff 621 når du leser varedeklarasjonen.

Det er umami som gjør at tare smaker fantastisk godt. I tillegg er tare ekstremt næringsrikt. All grunn til å inkludere tare i ditt daglige kosthold! For eksempel som et dryss eller taresalt over kokt egg.

I store deler av Asia er tare hverdagsmat, og settes i sammenheng med den høye levealderen, uten alvorlig sykdom, i blant annet Japan. Japanerne har den laveste forekomsten av hjerte- og karsykdommer i OECD-landene og den laveste forekomsten av dementia i den vestlige verden.

De fleste av oss kjenner godt til sushi, og spiser gjerne tare når den er tilberedt på japansk vis. Visste du at nori, de tynne arkene som brukes til å lage maki-ruller, er laget av en tare-sort som likner på norsk fjærehinne? Taren presses og tørkes i spesialbygde rammer.

Jeg elsker sushi, og kunne gjerne spist det hver dag, men noe av det Line og jeg synes er så morsomt med å jobbe med tang og tare, er å lage produkter som kan skli inn i det vanlige norske kostholdet. Vår pasta med butare er blitt veldig populær – blant både barn og voksne.  Den er mektig, og har en fin smak av sjømat, og ikke minst inneholder den absolutt alle de næringsstoffene kroppen trenger. En porsjon pasta er et fullverdig måltid.

Pastaen kan serveres med bare en dæsj olje og et dryss av parmesan, eller for eksempel med en sjømatsaus. Sausen lager du enkelt ved å koke kraft på rekeskall, sile av, tilsette litt fløte, salt og pepper, som så får koke opp før du legger i pillede reker og litt grønn asparges.

Vårt taresalt er også et produkt som vi har laget for at det skal bli lett å bruke tare i hverdagsmaten. Det er laget med havsalt, sukkertare, knuste solsikkefrø og sesamfrø – en kombinasjon som gir en god og naturlig umami-smak. Sunne oljer fra frøene, B-vitaminer, mineraler og fiber er ekstra bonus.

Her i huset står taresaltet fremme på middagsbordet, og jeg bruker det til det meste.

En deilig middagssalat med hjertesalat, bønner, tunfisk, mandarin og paprika. Dressingen er ganske enkelt olivenolje, sitronsaft og litt balsamico. Et godt dryss av taresaltet gir salaten mer fylde og smak.

Vi er heldige som bor ute i havgapet, og har tilgang på fersk fisk året rundt. Det er bare å slenge ut snøret…

Sensommer og tidlig høst er sesong for makrell. Nytrukket makrell, som stekes, grilles eller bakes, trenger strengt tatt ikke krydder i det hele tatt – den er fantastisk på smak. Men en klype taresalt gjør seg for å pirre smaksløkene litt ekstra.

Her har jeg fylt makrellen med en dæsj rømme og litt finklippet gressløk, før den ble pakket inn i folie og bakt i ovnen på 180 grader, i cirka 20 minutter (eller til skinnet lønser lett fra fiskekjøttet).

Salat og flatbrød smaker veldig godt ved siden av.

Tang og tare finner du langs hele norskekysten – last ned guiden vår for å lære mer. Og har du tips til hvordan tang og tare kan brukes i mat? Del gjerne i kommentarfeltet under!

Gründerliv – når en drøm realiseres

_MG_1702

For to år siden, omtrent på denne tida, bodde jeg i Hellas og drømte om å starte en ny bedrift i Norge: Å høste tang og tare i fjæra og selge på Bondens Marked. Ikke det at jeg var spesielt opptatt av det som vokser i fjæra, men ettersom jeg skulle flytte tilbake til Norge etter 21 år ved Middelhavet og trengte et levebrød, tenkte jeg dette kunne være noe.

I Hellas hadde jeg hatt besøk av Zoe Christensen fra Fremtidens Mat, hun var den første som introduserte meg til tang og tare i kjøkkenet. Zoe importerer viltvoksende tang og tare fra Island, Canada og Irland, og er en av de personene i Norge som kan mest om bruk av tang og tare i kosten. Zoe sådde det første frø til ideen, som for alvor begynte å vokse da jeg tok kurset The New Nordic Diet på Universitetet i København. I det nye nordiske hverdagskostholdet, som har inspirert kokker i Michelin-klassen, handler det nettopp om å utnytte de matressursene vi finner i naturlig i Norden, inklusive tang og tare.

De årene jeg bodde i Hellas var dette en selvfølge – de lekreste delikatessene var de som ble laget på det du kunne plukke eller høste selv i naturen: Salat av ville sikoriblad, dampet vill asparges og snegler kokt med urter. I kjøkkenmedisinskapet hadde jeg kamillete og olje av Johannesurt. Å gå på tur betydde å gå med rompa i været, bøyd for å plukke det som kunne spises på engen, langs landeveien og fjellstiene.

kamille750px

I Norge har vi også lang tradisjon for matauk, men av en eller annen grunn har dette i liten grad omfattet tang og tare, selv om vi vet at vikingene spiste rødalgen søl.

Jeg begynte å lese om de ulike tang- og taresortene, om hvor de vokser og hva de kan brukes til, og jo mer jeg leste, jo mer overbevist ble jeg om at dette var en strålende ide. På ernæringsstudiet hadde jeg jobbet mye sammen med frøyværingen Line Solbakken, og det ble naturlig å spørre henne om hun ville bli med. Slik ble Frøya tare startet.

DSC_0128

Men det er dette med teori i forhold til praksis. I bøkene sto det hvilken tare som vokser hvor. Ifølge bøkene skulle det bare være å rusle ned i fjæra og forsyne seg.

«For no´toill! Du må ut på skjæra for å finni tarra!» fikk jeg derimot beskjed om fra erfarne tareskjærere her på Sula.

På 60-tallet, før stortrålerne tok over, var dette big business her i Øyrekka. I likhet med i dag ble taren brukt til industriformål.

Arnljot tok meg med ut på skjæra og viste meg hvor taren gror.

tarehøst

Og Ingvald viste meg hvordan man skjærer tare.

ingvald

Nå visste jeg hvor vi kunne finne de taresortene vi ønsket og hvordan vi skulle høste de.

Eneste problemet var å komme seg dit. Vi trengte båt og en båtvant person til å kjøre den. Noen som kjente skjærgården rundt Sula. Det måtte være relativt vindstille og selvfølgelig fjære sjø.

Tiny little problems. Men en ekte gründer lar seg ikke stoppe av noen små hindringer på veien.

påveiheim

Nå står vi foran vår andre sesong, og det er fristende å oppsummere det første året slik: Vi hadde ikke peiling! Vi visste ingenting. Vi hadde lest noen bøker og gjort endel research. Jeg hadde intervjuet en ekspert på feltet. Året i fjor handlet om prøving og feiling. Kanskje mest feiling. Men utrolig nok kom vi oss både på Trøndersk Matfestival, et Bondens Marked og i Ravnkloa, likevel.

Målet i år er å få høstet mye, mye mer, slik at vi kan ha en stabil leveranse.

Å feile mindre.

Å bli mer proffe.

DSC_0045

Vi har en mentor som hjelper oss med planlegging og alt det vi er dårlige på, og vi har fått en ny person med på laget, Ola Flyum. Han har båt og kjenner skjærgården – og er i likhet med Line og meg, innstilt på at lønna for tarejobbinga muligens først kommer i himmelen. Her er Ola sammen med Arnljot, på taretur.

Om noen dager setter vi i gang igjen.

fabrikken

Fabrikklokalet er nyskura og står klart. Som de fleste gründere har vi valgt å bruke minst mulig penger der det ikke er nødvendig: Arbeidsbenkene har vi arva fra gammel-skolen på Sula, samt fra en nabo som skulle bytte ut kjøkkenet. Line har snekra tørkestativene våre, og Ola har laget taklampa.

grunderliv

9.mars er det nymåne, og de etterfølgende dagene er fjæra på sitt laveste. Så håper vi bare på vindstille, og helst blå himmel. Og selvfølgelig at der er rikelig med tare i sjøen.

I motsetning til i fjor tør jeg si at i år er vi forberedt. Bring it on!

sukkertare

 

 

 

Linsegryte med tare

Linser er en ypperlig proteinkilde og et godt alternativ til kjøtt. Mange føler at de ikke blir ordentlig mett hvis middagen ikke består av kjøtt, men linser gir god metthetsfølelse. Stortare og fingetare gir ekstra «umami», altså smak, til linsene, i tillegg til ekstra mineraler og vitaminer. Dessuten gjør taren linsene lettere fordøyelige.

Visste du at en bit stortare på cirka ti centimeter inneholder mer kalsium enn melk?

fingertare

Denne linsegryta er middag til to-tre personer.

Du trenger:

250 gram brune linser

En løk, finhakket

To tomater, hakket

To røde paprika

En bit tørket stortare/fingertare ca 15 cm

Olje til steking

Frisk koriander

Saften av en halv appelsin

En ts gurkemeie

En ts tørket paprika

Salt, pepper

Vann

Start med å grille paprikaen: sett stekovnen på full guffe, og legg paprikaene på rist eller stekebrett. De er ferdige når skallet begynner å sprekke og de er litt brente utenpå.

florines

Flerr av det tynne skallet under rennende kaldt vann, fjern frøene og skjære i biter.

Stek løken myk i olje, tilsett krydderet og taren.

linsetare

Tilsett tomater. Tilsett linsene, cirka en halv liter vann, paprikaen, appelsinsaft, salt og pepper. La koke til linsene er myke. Tilsett eventuelt mer vann. All væsken skal koke inn. Tilsett koriander mot slutten av kokektiden.

Server med ris.

linsegryte med tare

 

 

 

Markens grøde

IMG_0843Det har vært en lang og kald sommer, og jeg aner ikke hvor mange ganger i uka jeg har gått der og glodd ned i jorda etter tegn til at noe av det jeg har sådd og plantet skulle vise seg, trass de lave temperaturene og mangelen på sol.

IMG_0841Så jammen fikk vi ikke noen varme dager her på sensommeren, og plutselig sto både ringblomstene og blomkarsen og lyste gyldent i alle nyanser av gult og orange, løvstikken doblet seg i løpet av et døgn, erteblomstene ble til erter og salaten bestemte seg for at den skulle leve til jeg høster den likevel.

IMG_0842Etter noen dager i byen er det nydelig å bli ønsket velkommen av gulrot, rødbet og potet som brauter seg opp og frem fra jorda og to enslige cherrytomater som endelig er blitt røde. Jeg blir til og med glad over å se noen åmer ha party i grønnkålen min! Det gir en deilig tilfredsstillende å høste disse uperfekte grønnsakene, som er kommet fram nesten helt av seg sjøl. Grønnsaker som aldri ville bli godkjent av EU-kontrollen, og som Monsato prøver å utrydde.

IMG_0844Det å følge de bittesmå frøene mot spiring og vekst er til å bli religiøs av. Knut Hamsun skriver i Markens Grøde:

Der går menneskene og snakker og tænker og er sammen med himmel og jord.

For det er akkurat det det handler om.

IMG_0839

 

 

 

 

 

 

 

 

Linsesuppe med tare og grilla paprika

taresuppe2Her går det stort sett i taremat – kjempespennende å prøve nye retter med tang og tare. I denne suppa har jeg brukt fingertare og sukkertare.

1 dl tørkede brune linser
2 avlange paprika
2 gulrøtter, finnhakket
3 store champinjonger, finhakket
En løk, finhakket
To fedd hvitløk, finhakket
Cirka 7 cm tørket fingertare
En spiseskje tørket knust sukkertare
En spiseskje brunt sukker
En boks tomat
Salt, pepper, oregano
Olivenolje

Legg linsene i bløt.

Sett stekovnen på 250 grader og legg de avlange paprikaene på bakepapir på et stekebrett. Bak i ovnen til nesten svarte utenpå. I mellomtiden legger du fingertaren i bløt i 3 dl vann. Når paprikaen er ferdig fjerner du frø og stilk, og den tynne hinna utenpå – dette gjøres lettest under rennende kaldt vann. Skjær i biter.

taresuppe

Stek løk, hvitløk, gulrot og sopp i rikelig med olivenolje på mild varme i omtrent 7 minutter. Tilsett tomatene, paprika, sukker, sukkertare, krydder og cirka 7 dl vann. Tilsett fingertaren med bløtevannet. Sil av bløtevannet fra linsene og tilsett. La småkoke til linsene er myke. Fisk ut fingertaren. Mos med stavmikser. Server med et dryss av finhakket vårløk eller gressløk.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...