Plutselig pubeier

Enkelte impulskjøp er ikke som andre. Da Edvin bestemte seg for å pensjonere seg og selge Terna, var det flere som spurte om ikke jeg skulle ta over. Mitt svar var et kontant nei. Og, ærlig talt – tanken på å bli pubeier streifet aldri. Iallfall ikke den venstre hjernehalvdel.

Men så var det den høyre, da…  Ola og jeg fikk omvisning på bryggeanlegget, og dermed våknet fantasien. Intuisjonen og magefølelselsen sa «go for it!». Venstrehjernens argumenter om pensjonssparing, fornuftige investeringer og verdien i det å tenke seg om ble fullstendig overdøvet. Joda, vi kikket på regnskapet, konsulterte mentor og forhandlet med banken. Men la meg si det sånn: hadde jeg vært opptatt av å samle pensjonspoeng (hva er egentlig pensjonspoeng?), hadde det ikke blitt bryggekjøp.

Dermed ble vi pubeiere (Ola eier 20 prosent). Ikke bare innehavere av det som Vi Menn har kåret til Norges vakreste pub, men også et gigantisk skur (heretter oppsnakket til Kvitbrygga), et lager, to terrasser, en generator fra hæren og ei flytebrygge. Pluss den gamle restauranten – med bar, et kontor, tre toalett, dusj med polettmaskin, et vaskerom, samt nok nips til å fylle alle butikkene på Trondheim Torg  – her skulle jeg flytte inn.

Sesongen var allerede i gang, så her var det bare å hive seg uti det – uten tid til å planlegge eller forberede noe som helst. For ikke å snakke om å lære. OK, jeg har riktignok drevet gjestgiveri i Hellas i mange år.

Same, same, but different.

Mest different, igrunnen.

Ta det med kassen, for eksempel. Vi hadde selvfølgelig kasseapparat i Hellas, også. Bare at det ble brukt minst mulig. Alt som ble slått inn på kassen måtte det jo betales skatt av. Så der la vi pengene i en skoeske i stedet. På Terna er det et veldig avansert digitalt kasseapparet med veldig mange avanserte funksjoner. Ikke bare skal all mat og drikke tastes inn med riktig tast, helst den samme hver gang, men – oppdaget jeg etter noen uker – også den som er på jobb skal taste seg inn når han kommer og ut når han går. Slik kan skatteetaten sjekke at alle jobber kvitt. Kvitjobbing var ikke noe vi trengte å tenke på i Hellas.

Og dette med alkoholservering.  Jeg må ta etablererprøve for å få drive restaurant, og bestå alkohollovtesten – ikke til å forveksle med alkotesten – for å få lov å servere alkohol. Det er slutt på å skjenke drinker på øyemål, eller utfra hvor sterk kunden ønsker at drinken skal være. Doble drinker er forbudt, mens det er påbudt å kunne tilby alkoholfritt øl.

Betyr det at når en gjest ønsker en dobbel whisky skal jeg tilby en Munkholm?

Skjenkekontroll, mattilsyn, arbeidstilsyn, bokettersyn, brannkontrollør, internkontroll brann, internkontroll mat, timelister, bestillingslister, reklamasjon, booking, fraktbrev, faktura, oppgjørsmelding, momsoppgave…Innimellom skal det lages mat og gjestene skal serveres. Og fra tid til annen må jeg til byen for å jobbe noen dager der.

Må innrømme at likheten med Falwty Towers noen ganger var slående, og vil gjerne be unnskyldning til alle gjester som ikke fikk den servicen de skulle ha hatt. Jeg lover at vi har lært, og skal gjøre det bedre neste år.

Nå er det gått sju måneder siden vi skrev kjøpskontrakt. Jeg er ferdig med byjobben og pendlertilværelsen. Det er dødsesong, noe som betyr at jeg har tid til å rydde, ordne, fikse og skaffe oversikt. Tid til å forberede og gjøre klart. Tid til å utarbeide plan A.

Men noen plan B blir det fortsatt ikke. Plan B er for feiginger.

Velkommen til Terna Brygge – vi lover å ta vel imot deg!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Comments

comments