Hjemmelaget tortilla

Hjemmelaget tortilla

Hjemmelaget tortilla løfter fredagstacoen til nye høyder. Tortillaen er bakt med en blanding av rug- og hvetemel, og burde vel egentlig kalles lefse, siden ekte hjemmelaget tortilla bakes med maismel. Men gode er de, og raske å lage.

Denne oppskriften gir 12 tortillaer:

* Circa 4,5 desiliter hvetemel

* Circa 1,5 desiliter rugmel
* To spiseskjeer olivenolje
* En stor teskje bakepulver

* Salt
* Lunket vann

Bland bakepulver med noe av hvetemelet. Bland de tørre ingrediensene og olivenoljen, men sett tilside litt hvetemel. Bland med nok lunket vann til at du får en passe fast deig. Tilsett mer mel om nødvendig, men gjem også litt til utbakingen. La deigen hvile i ti minutter eller mer.
Dryss litt mel på kjøkkenbenken. Rull deigen ut til ei tjukk pølse og del den i 12 emner. Rull ut et emne til en tynn pannekake og stek i helt tørr stekepanne på begge sider. Mens den steker ruller du ut neste emne. Start med å sette platen på fullt, men det kan være nødvendig – avhengig av din ovn – å skru ned et hakk eller to. Pakk den nystekte hjemmelagede tortillaen inn i et rent kjøkkenhåndkle, så den holder seg varm og myk.

Hjemmelaget tortilla er selvfølgelig helt fri for tilsettingsstoffer. Å spise ren, ekte mat er et av mine tips for å kickstarte et sunt kosthold. Last ned GRATIS guide FEM ENKLE TIPS FOR ET SUNT KOSTHOLD her:

sunn mat
HJEMMELAGET LEVERPOSTEI

HJEMMELAGET LEVERPOSTEI

Hjemmelaget leverpostei, her fotografert ute i snøen for å få nok lys, hører julen til. Jeg er veldig glad i leverpostei, og har stadig ambisjoner om å lage det selv oftere. Ferdigkjøpt leverpostei nemlig en av verstingene når det gjelder ultraprosessert mat, med et høyt innhold av tilsettingsstoffer.

Dessverre har vi nordmenn blitt så fine på det at vi ikke spiser innmat (unntatt når vi får det servert i pølseform), så det kan være en utfordring å få tak i lever hvis du ikke har en Meny-butikk i nærheten. Heldigvis er jeg med i Reko-ringen Surnadal, og kontaktet Storkvikne gård, hvor jeg også hadde bestilt kjøtt, og fikk flott kalvelever fra derfra. Et tips til andre som handler gjennom Reko-ringen: Du kan alltids spørre produsentene om varer som ikke står på lista deres.

I år ble det for første gang hjemmelaget leverpostei med kalv. Tidligere har jeg brukt med svinelever eller lammelever. Okselever blir gjerne for kraftig på smak, men kalv funket bra, synes jeg.

Oppskriften er basert på den i Cappelens kokebok. Kokeboka kom ut i 1991, og har fulgt meg siden. Denne posteien er velegnet til å dele i porsjonsstykker og fryses.

Posteien kan varieres ved å tilsette for eksempel sopp, bacon eller soltørkede tomater.

Dette trenger du for å lage hjemmelaget leverpostei:

 

  • 400 gram lever (kalv, lam eller svin)
  • 400 gram kjøttdeig av svin
  • 1 stor gul løk
  • 1 stort eple
  • 4-5 ansjonsfileter, eventuelt tilsvarende spekesild
  • 1 dl hvetemel
  • 1,5 dl melk
  • 125 gram smør, smeltet
  • En klype ingefær, allehånde, nellik og oregano
  • Salt, pepper

Hvis du har en stor foodprosessor kan du kjøre alle ingrediensene, med kniv, i den.  Hvis den er for liten, kjører du leveren først, deretter alt unntatt kjøttdeigen. Kjøttdeigen blander du inn i røren til slutt. Du skal få en farse som er løs, men ikke suppete. Tilsett eventuelt mer mel.

Sett stekovnen på 180 grader, varmluft. Smør en brødform godt. Hell i farsen. Dekk med folie. Sett brødformen i en større form med vann, og stek i vannbad i cirka en time. Ta av folien de siste tjue minuttene. Sjekk med en kniv når steketiden nærmer seg slutten. Hvis farsen fortsatt er litt løs, kan du skru ned varmen og la den stå fem-ti minutter til.

FEM HVERDAGSMIDDAGER

Raskere enn Toro

Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.

 

Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.
Linsegryte fra Libanon

Linsegryte fra Libanon

Dette er en libanesisk linsegryte, laget med masse spennende krydder og karamellisert løk. Fordi både linser og ris får koke lenge sammen med alt krydderet, forsvinner litt av den «jordaktige» smaken på brune linser som ikke alle er like begeistret for. Karamellisert løk og massevis av frisk persille setter en ekstra spiss på denne retten. Server gjerne med yoghurt naturell ved siden av (eller lettrømme).

I disse førjulstider blir det ofte mange tunge kjøttmåltid, og faren for å gå lei før julaften er absolutt tilstede. Linsegryte et godt alternativ som en varm og mettende vegetarmiddag. Belgfrukter er en viktig proteinkilde i Middelhavskosten, verdens sunneste diett. Du trenger verken bli veganer eller vegetarianer på heltid, men å spise mer plantebasert har både du og kloden godt av.

Oppskriften er middag til fire personer.

 

Til libanesisk linsegryte trenger du:

3 dl brune eller grønne linser
3 rødløk, i tynne skiver
2 dl ris
Olivenolje
Saft fra en halv sitron
En teskje spisskummenfrø
1/2 teskje pepperkorn, knust røft i morter
1/2 kanelstang
1/2 teskje spisskummen, pulver
1/2 teskje cayennepepper
Kjøkkenpapir
En stor neve frisk persille (eller koriander)
——————————————————————
Kok linsene til de er myke, cirka 20 minutter. Sil av og sett tilside. Varm olivenoljen i en gryte, og tilsett pepperkorn og spisskummenfrø. Stek i cirka et minutt. Tilsett løken, dryss med salt og stek løken til den er blitt karamellfarget – det tar omtrent 15 minutter. Dekk et fat med kjøkkenpapir, og legg cirka to tredjedeler av løken på fatet så oljen får renne av. Denne løken skal brukes til garnityr. Tilsett spisskummenpulver, cayennepepper og kanelstang i gryta, og la surre med resten av løken i gryta i cirka et minutt. Tilsett risen og rør. Tilsett linsene og 7 desiliter vann. La koke under lokk til alt vannet er absorbert og risen er myk. Hvis det er for mye vann lar du den koke litt til. Hvis ikke risen er ferdig tilsetter du litt til vann.
Dander ris- og linseblandingen på et serveringsfat, hell over saften av en halv sitron og pynt med den karamelliserte løken og finklippet koriander eller persille.

FEM HVERDAGSMIDDAGER

Raskere enn Toro

Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.

 

Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.
Småbruksdrømmen i minus 14

Småbruksdrømmen i minus 14

Tenker du også på å følge småbruksdrømmen? Du vet, gammelt hus på landet, selvforsynt med grønnsaker, stor frukthage og noen søte høner som tripper rundt på tunet…Kanskje innebærer drømmen å renovere et gammelt bygg eller, som hos oss, bygge ut en gammel hytte?

I sommer hadde vi en romantisk idé om at å bo på 22 kvadrat uten innlagt vann over vinteren, bare ville være koselig.

La meg gi deg en lite bilde av hvordan småbruksdrømmen forløper i minus 14:

Det gode liv på landet innebærer selvsagt å bo et godt stykke unna asfaltjungel og bybråk, men samtidig ikke for langt unna sivilisasjonen (=butikk og vinmonopol). Gjerne for enden av en bratt og kronglete grusvei, hvor geitrams, prestekrager og blåklokker danser idyllisk i grøftekanten sommerstid. Det er bare det at veien ikke er fullt så idyllisk vinterstid. Da er den islagt og livsfarlig. Du kommer deg ikke opp, og du sklir kontrolløst ned, både til fots eller om du sitter bak rattet. Du kan bare glemme at kommunen spanderer strøing eller salting på en vei som blir brukt av tre husstander.

Småbruksdrømmen inkluderte vyer om å leve mer bærekraftig, men denne visjonen forsvant brått etter å ha sklidd ned bakken og nesten havnet utfor skrenten. Det gikk opp for oss at her er det bare et framkomstmiddel som gjelder, og det er firhjulstrekker. Og ifølge smålendingen (som jeg deler småbruksdrømmen med) er det kun dieselmotor som duger hvis bilen også skal kunne dra en henger. I budsjettet er det ikke rom for en miljøvennlig variant, så nå sitter vi altså her med et klimamonster, som i speikkulde må startes en halvtime før avgang, og stå og spy ut CO2 før den blir varm og villig. Mens vi står i eksosskyen og skraper is av rutene.

småbruksdrømmen

Vår drøm om et mini-småbruk og selvforsyning, er et prosjekt. Det startet med en liten hytte uten innlagt vann og strøm. Nå har vi strøm innendørs, men venter fortsatt på at kommunen skal behandle søknaden om å få grave ned septik, slik at vi også kan få innlagt vann.

Vi har et anneks hvor smålendingen har installert dusj og vaskemaskin, men dassen er fortsatt en pottipotti. Den må tømmes og driten graves ned minst en gang i uka, noe som innebærer at hver gang vi er et sted med moderne vannklosett, må vi benytte sjansen til å bruke det, uavhengig av behov, for å spare egen dritjobbing. Det blir skikkelig dritt om vi ikke får gravd ned septikktanken før tælen setter seg i bakken. Best å ikke tenke på det. Som en klok kvinne sa: de fleste av mine bekymringer blir det ingenting av.

Som med alle prosjekt, er lista over alt som skal gjøres lang, og det føles alltid som om vi er litt på etterskudd. Vi var definitivt på etterskudd med isolering av annekset. Hvis noen lurer på om vaskemaskin tåler minusgrader, så er svaret nei. Pottipotti frøs den også, foresten.

Det ble hasteisolering, og annekset holder etterhvert en behagelig temperatur. Så behagelig, at også mus har flyttet inn. Siden det nærmer seg jul ,og radioen spiller Musevisa flere ganger i døgnet, kan man bli narret til å tro at mus er søte og hyggelige. Mus bringer imidlertid fram mitt drapsinstinkt. Det er nå så tett med musefeller i annekset at jeg må være forsiktig så jeg ikke snubler i en selv.

Bikkja er til ingen nytte i denne sammenheng. Paloma er en gammel dame, og nyter stort sett sitt otium på sofaen. Det er jeg også fristet til, iallfall til våren kommer.

småbruksdrømmen

Mariannes grovbrød

Mariannes grovbrød

Denne grovbrød-oppskriften var jeg så heldig å få av Marianne. Jeg er en elendig baker, så det er fantastisk med en oppskrift på et godt og saftig grovbrød som til og med jeg kan lykkes med.

Dette grovbrødet lages med sammalt mel, linfrø og kefir eller kulturmelk, og inneholder masse gode næringsstoffer: Jern, magnesium, kalsium, sink, og vitamin B1 og B9 (folat). Dessuten rikelig med fiber som gjør tarmen lykkelig.

Oppskrift på Mariannes grovbrød:

1/2 kg sammalt hvetemel, fint

1/2 kilo sammalt hvetemel, grovt

200 gram linfrø, bløtlegges

To klyper salt

1 stor skje sirup

100 gram gjær, oppløst i vann

3/4 liter skummet kulturmelk (eller litt mer om nødvendig)

Forvarm stekovnen til 70 grader. Bland alle ingrediensene unntatt melk (linfrøene tilsettes med bløtevannet). Tilsett melk, og bland til en tjukk grøt. Smør to brødformer, og fordel røren i de to formene. Bruk en slikkepott. Bruk slikkepotten til å glatte ut røren for en penere overside. Sett formene i ovnen (på nederste rille), og la heve i en time og et kvarter. Skru opp varmen til 220 grader, og stek i cirka en halv time. Følg med på slutten, så ikke oversiden blir brent.

Du kan dele brødene og fryse, eller til og med skjære opp i skiver og fryse, for eksempel på en tallerken, så er det lett å ta ut en og en skive.

FEM HVERDAGSMIDDAGER

Raskere enn Toro

Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.

 

Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.