Avgiftning av kroppen – er det overhodet mulig?

Nordmenn har rundt 40 ganger flere miljøgifter i kroppen i dag enn for 60 år siden. For 60 år siden fant man kanskje seks-sju giftstoffer, og da hovedsaklig hos mennesker jobbet i et forurensende miljø i industri eller liknende. I dag er produkter som inneholder miljøgifter en del av vår hverdag, og finnes i alt fra mat, matemballasje, klær, kremer, sjampo, medisiner, vann og luft. For ikke å snakke om tungmetaller fra fisk og sjømat. En ting er villfisk, men når det gjelder oppdrettslaks jobber til og med næringen for å få lov til å øke dosen av miljøgifter i fôret (les mer her). Selv om vi gang på gang blir forsikret om at et spesifikt stoff ikke er farlig (hvis du klarer å unngå for høye doser), vet vi veldig lite om det såkalte cocktaileffekten, altså kombinasjonen av de ulike kjemikaliene. Dessuten tar ofte det lang tid fra man får mistanke om at et stoff er farlig, til vi faktisk får en reguleringen av bruk. Ta for eksempel bisfenol a, et østrogenliknende stoff, som ble brukt i plastemballasje (inklusive tåteflasker) i nesten 60 år før vi fikk strengere forskrifter.

Miljøgifter kan gi hormonforstyrrelser, nedsatt fertilitet, økt risiko for autoimmune sykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Hvordan skjer avgiftning av kroppen

Normalt har kroppen et fantastisk avgiftingsorgan, nemlig leveren. I tillegg vil ofte immunsystemet reagere hvis du får i deg noe farlig: Du kaster opp eller får diaré, som begge deler er kroppens måte å kvitte seg med det som er giftig fortsett mulig.

Leveren sørger for avgiftning av kroppen ved å bryte ned fremmedstoffene slik at de kan skilles ut. Mange av fremmedstoffene er fettløselige. For at kroppen skal kunne kvitte seg med de – gjennom urin eller avføring – må de omdannes til å bli vannløselige. Dette skjer i to forholdsvis kompliserte prosesser i leveren, som kalles fase 1 og fase 2. For å forenkle det hele: I fase 1 blir et giftig stoff omgjort til noe litt mindre giftig, mens det i fase 2 blir koblet til et annet molekyl, noe som gjør at giftstoffet blir vannløselig og kroppen kan kvitte seg med det.

Naturlige stoffer som finnes i mange matvarer vil stimulere enten fase 1 eller fase 2. Det er viktig å få i seg matvarer som inneholder begge deler, så ikke skadelige komponenter fra fase 1 får herje fritt i kroppen.

Når du spiser sunt og variert, ikke bruker medisiner, ikke spiser mat med tilsettingsstoffer eller som er blitt sprøytet, ikke mat som har vært i kontakt med giftstoffer i matemballasje, ikke får i deg skadelige stoffer fra kosmetikk, vaskemidler, klær eller forurensing, vil denne prosessen gå som en drøm. Tragisk nok forurenser vi oss selv hver dag, og mange av stoffene som kommer inn i kroppen, klarer den ikke å kvitte seg med, men lagrer, da særlig i fettvevet.

Kan detox hjelpe avgiftning av kroppen?

Leveren er programmert til å fjerne det som er farlig, og i den prosessen benytter den næringsstoffene (mat) vi tilfører kroppen. Men hva skjer når de stoffene som kommer inn i kroppen, er så annerledes at leveren ikke vet hvordan de skal behandles?

Jeg har laget et detox-program, med liste over mat som stimulerer leveren til avgiftning av kroppen, matvarer du skal unngå, meny, matplan og oppskrifter for en ukes kur. Men om dette er nok til å skille ut alle miljøgiftene, må jeg være ærlig nok til å svare at jeg ikke vet. Du vil imidlertid føle deg mer vel og klarere i hodet, og mindre uggen. Sjekk ut hvordan du kan rense kroppen helt naturlig her.