BLIR DU SLANK MED KETO?

Blir du slank med keto?

Keto er den hurtigst voksende kosttrenden og livsstilen både her hjemme og i utlandet. Keto tar over der hvor paleo, lavkarbo og LCHF slapp, og tilbyr en svært enkel måte å få kroppen til å optimere sin fettforbrenning, redusere appetitten og gjøre vekttap til noe som både er enkelt og behagelig.

Dette er sitat fra omtalen av en ny bok om bli slank med keto, som nettopp kom ut i Norge. Før du som har lyst til å gå ned noen kilo, kaster deg på denne nye trenden, vil jeg gi deg litt mer informasjon om denne dietten.

Hva er keto?

Når kroppen overhodet ikke blir tilført karbohydrater, vil fettvevet frigjøre flere fettsyrer og forbrenningen av fettsyrer blir høy. Leveren begynner å produsere tre ulike stoffer som kalles ketonlegemer. To av disse stoffene kan kroppen bruke for å få energi, mens det tredje, aceton, skilles ut fra lunger og i urinen – og gjør at pusten din vil lukte aceton (tenk: neglelakkfjerner). Denne tilstanden kalles ketose. Ketoner er sterke syrer, så nå oppstår også acidose, for høyt innhold av syrer i kroppen, en tilstand som i verste fall kan være dødelig. Før insulinet ble oppdaget, var dette en fryktet tilstand hos personer med diabetes type 1, som altså ikke produseres insulin selv. (Insulin er nødvendig for at cellene i kroppen skal kunne ta opp karbohydrater).

I Sverige er det rapportert to tilfeller hvor personer med diabetes type 2 har fulgt slankekurer med lavkarbo og høyt fettintak og blitt innlagt med ketoacidose (kilde).

Følger du dagens keto-diett er det «lov» å spise noe karbohydrater, vanligvis 5 av det totale kaloriinntaket, som så økes gradvis. Hvis du spiser 2000 kalorier om dagen, tilsvarer det 100-200 kalorier fra karbohydrater. I et vanlig norsk kosthold får vi cirka 45 prosent av kaloriene fra karbohydrater, tilsvarende 900 kalorier. Keto-dietten kan altså like gjerne kalles en ekstrem lavkarbo-diett.

Blir du slank med keto?

Ja, det blir du. Det vil si, noen blir det. En meta-studie (kilde) av 13 studier av keto-diett kontra en diett hvor du reduserer fettinntaket, viste at etter 12-24 måneder hadde keto-slankerne i snitt tapt 900 gram mer enn de som spiste lite fett. En annen studie viste en forskjell på 700 gram, i favør av keto-dietten. Forskjellen kan forklares med at keto-dietter tenderer til å ha lavere kaloriinntak.

Typisk forløp ved keto-dietten er at man går ned i vekt i fem måneder, før man så begynner å legge på seg igjen. For begge diettene varierte vektendringen fra minus 30 kilo til pluss 10 kilo.

Bivirkninger

I teorien skal alle kiloene som forsvinner være fett. I praksis, ser det imidlertid ut til at du også mister muskler (kilde). Styrketrening, i kombinasjon med keto, kan muligens motvirke muskeltap.

Mens de som slanker seg ved å redusere inntaket av fett, ikke forteller om bivirkninger, rapporterer keto-slankerne om blant annet forstoppelse, dårlig ånde, muskelkramper, hodepine og slapphet.

Vekttap

Fra fysikktimene husker du kanskje at energi ikke kan skapes eller ødelegges, bare forandre form. Energien i maten, som vi måler i kalorier, brukes i kroppen for å holde maskineriet i gang, eller av kroppen, når vi beveger oss eller gjør et fysisk arbeid. Den energien kroppen ikke bruker, lagres i kroppen, som fett. Samme hvilken diett du følger, er det fysisk umulig å gå ned i vekt hvis du inntar flere kalorier enn du bruker.

2+2 kan aldri bli 5.

Keto-dietten, er således ikke annerledes enn andre slankekurer: Skal du gå ned i vekt, eller bli slank med keto, må du spise færre kalorier enn du bruker.