av Tove Cecilie Fasting | mai 3, 2019 | Feeling Good
Dette enkle spørsmålet er ofte vanskelig å svare på. Kanskje du ikke er sulten, men bare har lyst på noe godt. Eller klokka er 17, og da spiser du og familien alltid middag. Eller kanskje du er på slankekur, og spiser fordi at nå er det endelig gått tre timer siden sist. Eller det er fredagskveld, og da unner du deg alltid noe ekstra til Gullrekka.
Hadde jeg spurt om du var tørst, hadde du sikkert hatt et klart svar. Ja eller nei.
Kroppen har et finurlig system for å varsle om at nå trenger den mer væske. Men akkurat som kroppen varsler tørst, har den også et avansert system for å varsle ikke bare sult, men også metthetsfølelse. Likevel har mange av oss problem med å kjenne både sult og metthet.
Vi samles rundt matbordet, og spiser fordi det er hyggelig og fordi det smaker deilig. Synet og lukta av noe du liker godt, minner om en positiv opplevelse og du spiser for å få den samme gode følelsen på nytt. Fra utallige forsøk på å slanke meg, husker jeg at sultfølelsen ble fullstendig overstyrt av hva som var «forbudt» og «lov». Jeg kjente ikke etter om jeg var mett, men spiste de tilmålte kaloriene.
Etter å ha tatt bachelor i ernæring, ble jeg merkelig nok mindre opptatt av av hva jeg spiser. Det er kanskje riktigere å si at jeg ikke stresser så mye som før. Og det gjør det lettere å lytte. Nå for eksempel, hvor jeg i huj og hast måtte kjøre til Oslo, og spiste bensinstasjonmat både på turen opp og ned, føler jeg at kroppen roper på grønnsaker. Drømte om en saftig salat i natt, så i dag ble det salat til frokost.
Hva med deg – synes du det er vanskelig å lytte til kroppen? Legg gjerne igjen en kommentar i feltet under.
Hvis du ønsker å laste ned gratis minikurs i ernæring kan du legge igjen din epost-adresse under. Da får du også beskjed om når vi åpner for påmelding til Ernæringsfakta, et kurs i sju moduler om kroppens ernæringsbehov. Her får du også lære mer om kroppens varslingssystem for sult og metthet.
Personvernerklæring
av Tove Cecilie Fasting | apr 2, 2019 | Feeling Good, Mat og miljø, Oppskrifter, Sunn livsstil
Det var i Hellas jeg lærte å lage ordentlig, langkokt mat. Mat fra bunnen, mat som ofte tar mange timer å tilberede. Av greske venninner lærte jeg også dette med å planlegge matlagingen, og å lage mat for flere dager i slengen, ofte med det samme utgangspunktet. Nå går det an å lage riktig mange gode, sunne retter på en halvtime, men det er ikke til å komme fra at veldig mye mat smaker veldig mye bedre når den får koke lenge. Her er et eksempel på hvordan du får langkokt mat til flere måltid.
Utgangspunktet er en svineknoke og en pakke rotgrønnsaker.
Det første jeg gjorde var å la knoken koke i rikelig med vann helt til kjøttet løsnet fra beinet – det tok flere timer. Men jeg sto altså ikke og så på mens knoken kokte og sydet til den deiligste kraft! (Da lå jeg på sofaen med strikketøy mens jeg så et par episoder av Outlander. :))
Kjøttstykkene ble pillet fra beinet og lagt til side, og kraften tatt vare på.
Middag dag 1 – saltkjøtt med rotmos. Rotgrønnsaker ble skrelt og skåret i små biter, og fikk koke seg møre i litt av kraften. Så ble de most med rikelig med pepper og en klatt smør, og servert sammen med noe av kjøttet.
Middag dag 2 – kjøttsuppe a la Greque (=på gresk vis). Resten av rotgrønnsakene fikk koke seg møre i cirka halvparten kraft og halvparten vann sammen med purre skåret i ringer. Parallelt kokte jeg et par desiliter byggryn. Da byggrynene var ferdigkokt ble de tilsatt suppen, sammen med kjøttrester i småbiter. Til slutt tilsatte jeg avgolemono, sitron-og eggsaus, som lages ved å piske et egg med saften fra en sitron. Servert med et persilledryss.
Middag dag tre – blomkålsuppe. Et blomkålhode kokt mørt i halvt om halvt med kjøttkraft og vann. Most med stavmikser og tilsatt en dæsj kremfløte, pepper og litt revet muskat. Servert med brød.
Hjemmekokt kraft gir en helt annen smak til maten, og ikke minst: Mye mer næring. Ferdigkraft, i form av buljongterning, inneholder stort sett bare salt og e-stoffer.
av Tove Cecilie Fasting | mar 23, 2019 | Feeling Good, Mat og miljø, Mat som medisin, Sunn livsstil
Når du får vondt i magen av å spise bønner og linser, skyldes det at belgfrukter ikke bare gir næring til deg, men også til de snille bakteriene i tarmen. I denne fordøyelsesprosessen avgir bakteriene gasser, som gjør at du kan føle deg oppblåst. Dessverre fører dette til at mange helt unngår belgfrukter, til tross for at dette er supermat. Heldigvis viser studier at man kan vende seg til belgfrukter, og at plagene etterhvert vil bli mindre.
Tarmbakteriene gjør en kjempejobb for å holde oss friske. En god tarmflora er nødvendig ikke bare for å ha en god fordøyelse, men settes også i sammenheng med blant annet tarmkreft og overvekt. Et bidrag til en sunn tarmflora er altså bønner og linser. Noen tips hvis du bruker å få vondt i magen av bønner og linser, men ønsker å prøve å vende deg til å spise belgfrukter:
- Begynne med de minste linsene, og vend deg gradvis til større bønner og kikerter over tid.
- Kok opp linsene, kast kokevannet og kok ferdig i nytt, friskt vann.
- Hvis du kjøper ferdigkokte linser og bønner kan du også koke disse på nytt et par minutter.
- Ukokte kikerter og større bønner legges i bløt i minst fire timer, eller gjerne natten over, før de kokes. Kast bløtevannet.
- Tilsett en skje natron på slutten av koketiden.
Bønner og linser er en utmerket proteinkilde, og et flott miljøvennlig alternativ til kjøtt. Dessuten inneholder belgfrukter jern, selen, sink og folat. I Hellas, hvor jeg bodde i over 20 år, ga legen alltid råd om å spise mer linser og bønner hvis pasienten hadde jernmangel.
FEM HVERDAGSMIDDAGER
Raskere enn Toro
Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.
Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.
av Tove Cecilie Fasting | feb 8, 2015 | Det gode liv, Feeling Good, Mat som medisin, Oppskrifter, Sula, Sunn livsstil, sunn mat
21 år i yoghurt-paradiset Hellas, og jeg lærte naturlig nok aldri å lage yoghurt selv. Behovet var aldri tilstede.
Skulle nærbutikken være utsolgt for min yndlingsyoghurt, var det bare å stikke over til naboen og låne noe der. Eventuelt få med en plastboks hjem med hennes hjemmelagede yoghurt, mest sannsynlig basert på geitemelk fra dyra som beitet rundt huset vårt.
Butikken på Sula har et fantastisk utvalg varer til at den tross alt de fleste dagene kun betjener 50 mennesker, men utvalget av yoghurt (av den sukkerfrie sorten) er ikke akkurat stort. Nå kan jeg riktignok legge inn bestilling på omtrent alt hjertet måtte begjære (av spiselige saker, altså), men yoghurt-mangelen ga meg det sparket bak jeg trengte for å lære å lage yoghurt sjøl. Heldigvis fant jeg et porsjonsbeger av Synnøves greske yoghurt (med honning og musli, men ikke blandet inn i selve yoghurten). Litt yoghurt-kultur er helt nødvendig for å kunne lage sin egen.
Oppskriften hadde jeg. På matkursene mine kommer det stort sett andre kokke-entusiaster og mange deler gledelig sine materfaringer. Denne superenkle yoghurtoppskriften fikk jeg av Maria. Selv hadde hun fått den av en kurdisk venninne, som igjen hadde lært å lage yoghurt av sin bestemor.
Etter å ha laget denne en gang er jeg simpelthen fra meg av begeistring.
Så enkelt! Så godt!
Bare prøv sjøl:
Marias kurdiske yoghurt
2 liter melk (jeg brukte helmelk fra Tine)
1,5 spiseskjeer yoghurt naturell (jeg brukte Synnøves ekte greske yoghurt, men hvilken som helst yoghurt naturell duger – huskk å gjemme litt av denne yoghurten så du har til neste gang!)
1,5 spiseskjeer sukker
Kok opp melka. Kjøl ned til cirka 40 grader. Tilsett yoghurt og sukker og rør rundt. Pakk inn gryta i et teppe, håndkle ol og sett lunt – for eksempel i stekoven. Jeg lot den stå over natta – den skal stå i 4-6 timer. Og vips! – når du pakker ut gryta og fjerner lokket så har du sannelig min hatt ekte yoghurt!
Det er rett og slett magi! Og det er melkesyrebakteriene i yoghurtkulturen som sørger for magien. Tarmen vår simpelthen elsker disse bakteriene, så det å spise yoghurt daglig bidrar til en god tarmflora. Særlig viktig hvis du har fått ødelagt de «snille» bakteriene i tarmen av antibiotika.
Hold deg unna den såkalte fruktyoghurten, som sjelden inneholder frukt, bare masse sukker. Server heller yoghurt naturell med frukt, og gjerne nøtter, frø og havregryn – da får du et fullverdig måltid med proteiner, kalsium og en rekke vitaminer.
Og yoghurt naturell er også knallgodt som tilskudd i for eksempel alskens indisk-inspirerte retter, på vafler og pannekaker og i viltsaus.
Kos deg!
av Tove Cecilie Fasting | des 5, 2014 | Feeling Good, Oppskrifter, sunn mat
Av og til blir jeg så inspirert når jeg hører venner fortelle om noe godt de har spist at jeg må rett på kjøkkenet for å prøve å lage noe liknende. Denne byggrynrisotten er et resultat av dette. Selv har jeg aldri tenkt på at byggryn kunne brukes i risotto, men det går alldeles utmerket!
Byggryn er en utmerket kilde til flere B-vitaminer, jern, kalsium, sink og magnesium, og gyrna inneholder også masse fiber.
Du trenger (cirka to porsjoner):
- 1 dl byggryn
- 3 dl vann
- En halv løk, finhakket
- To-tre fedd hvitløk, finhakket
- 3 store sjampinjonger, finhakket
- 200 gram frossen spinat
- Parmesan, revet
- Seks-åtte baconskiver
- Oliven- eller rapsolje
- Salt, pepper
Stek løk, sopp og hvitløk mykt i olivenolje. Tilsett byggrynene og stek til blanke. Tilsett vann og kok under lokk i 30 minutter, til byggrynene er myke. Tilsett eventuelt mer vann. Tilsett salt og pepper og spinat. La putre noen minutter, til spinaten er gjennomvarm og vannet fordampet. Stek baconskivene. Server med risottoen med rikelig med revet parmesan og noen skiver bacon.
av Tove Cecilie Fasting | nov 3, 2014 | Feeling Good, Mat og miljø, Oppskrifter, Sunn livsstil, sunn mat
Startet dagen med en tur i svømmehallen, noe som alltid gjør meg skrubbsulten, og mens jeg svømte hadde jeg våte fantasier om speilegg og grønnkål. Så nemlig et bilde av noe liknende på Instagram her om dagen, og ble saftig inspirert!
Når du steker grønnkål blir den lekker og sprø, og jeg synes den smaker himmelsk sammen med stekte tomater, toppet med et speilegg og noen skiver av godt modnet geitost, her en chevre fra Grindal ysteri i Rennebu, som jeg kjøpte på Bondens marked i Trondheim lørdag. Grønnkålen ble stekt i olivenolje.
Grønnkålen har fått en renessanse de siste årene, og heldigvis for det. Den er en av de mest næringsrike grønnsakene vi har, og kan brukes i alt fra stuinger og supper til salater og gryter.
Hvordan bruker du grønnkål? Del gjerne gode tips!
