Er et vegansk kosthold sunt?

Er et vegansk kosthold sunt?

Et spørsmål jeg ofte får er om et vegansk kosthold er sunt. Svaret er ja. Og nei. Det kommer an på hva du spiser.

Den største tabben mange som går over til et vegansk kosthold gjør, er å velge erstatningsprodukter for for eksempel pølse, kjøttkaker og ost. Mange av disse produktene er basert på stivelse, sukker, soya, salt og tilsettingsstoffer, og har veldig lite næringsinnhold. Du blir mett, kanskje smaker også maten godt, men du får rett og slett ikke i deg det kroppen trenger av vitaminer og mineraler. Et annet eksempel er rismelk, havremelk og mandelmelk, som inneholder minimalt med ris, havre og mandler, men veldig mye sukker og ofte veldig mye olje.

Det sier også seg selv, at selv om cola, potetgull og pizza uten ost er vegansk, er det ikke spesielt sunt.

Kan et vegansk kosthold være skadelig?

I tillegg innholder veldig mange vaganske erstatningsprodukter for kjøtt tilsettingsstoffer som skader tarmhelsen, da særlig karragenan (e470), karboksymetylcellulose (e466, e467) og polysorbat (e433). Det er viktig å være klar over at når myndighetene godkjenner tilsettingsstoffer i mat, tas det (foreløpig forhåpningsvis) ikke hensyn til om stoffene kan virke ødeleggende på tarmen.

Det er særlig viktig å være klar over dette hvis du allerede har helseutfordringer, som for eksempel lavt eller høyt stoffskifte. Å styrke tarmhelsen er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å bedre stoffskiftefunksjonen.

Ja, et vegansk kosthold kan også være supert!

Et plantebasert kosthold er i utgangspunktet megabra, og selv er jeg absolutt tilhenger av å fråtse i grønnsaker, kornprodukter og belgfrukter. Så lenge du har et bevisst forhold til kostholdet ditt, får du i deg nok av både protein, karbohydrater og fett – samt alle vitaminene og mineralene.

Det eneste vitaminet du ikke kan få vegansk er B12. Vi er født med et ganske bra lager, men det er individuelt hvor lenge dette kan vare. Symptomer på mangel kan være langvarig utmattelse, nerveskader og endringer i psyken. Hvis du planlegger å bli gravid, MÅ du få sjekket din B12-status og antageligvis også ta tilskudd. Barnet ditt får B12 gjennom deg, og kan få varige hjerneskader om hun ikke får dette viktige vitaminet.

Jernmangel er mer utbredt blant personer som ikke spiser kjøtt, men det er ikke noe problem å få i seg nok jern i et vegansk kosthold – les mine tips HER.

Sjekk ut disse sunne, veganske oppskriftene:

 

 

Tourlou – gresk grønnsaksgryte

Stekt grønnkål med rosmarin

Kikertpannekaker med bønnestuing

Gresk bønnesuppe – fasoulada

Grønne bønner i tomatsaus

 

Gjør du disse glutenfri-tabbene?

Gjør du disse glutenfri-tabbene?

Har du fått råd om å bli glutenfri? Mange, både med og uten lavt stoffskifte, velger et glutenfritt kosthold. Hvis du har cøliaki MÅ du holde deg glutenfri. Ved cøliaki har kroppen en unormal reaksjon på gluten slik at proteinet skaper en betennelsestilstand i tynntarmen. De fleste som kutter ut gluten har imidlertid ikke cøliaki.

Hvis du har kuttet ut matvarer med gluten, eller vurderer å gjøre det, bør du først sjekke at du ikke gjør noen av disse glutenfri-tabbbene:

  • Erstatter vanlig brød med industriframstilt glutenfritt brød. De aller fleste glutenfrie brødene du finner i hylla på supermarkedet har et høyt innhold av stivelse, ofte fra ris eller tapioka, men også hvetestivelse. Ja, glutenet er fjernet, men det er også alle vitaminene og mineralene. Vi sitter igjen med et stoff som er omtrent like næringsrikt som sukker.
  • Ikke leser ingredienslista på glutenfrie varer. Også andre matvarer enn glutenfritt brød kan inneholde mye stivelse. Eller andre tilsettingsstoffer som kroppen ikke er særlig begeistret for.
  • Spiser for lite korn. Korn er vår viktigste kilde til jern, B-vitaminer og mange andre mineraler og vitaminer. Dessuten inneholder korn mye fiber. Pass på å få i deg nok av naturlig glutenfrie kornsorter som hirse, havre og bokhvete.
  • Kutter ut gluten fordi du tror du er intolerant. Før du velger bort noe som helst fra kostholdet ditt, skal du være sikker på at du faktisk er intolerant. I en norsk studie var det bare fire av 20 deltakere som faktisk reagerte på gluten. Forskerne mener at symptomene kan skyldes irritabel tarm og ikke gluten.
  • Kutter ut gluten uten å jobbe for å styrke tarmhelsa. En av teoriene på sammenhengen mellom gluten og hypotyreose, er at gluten likner veldig på et protein som finnes i skjoldbruskkjertelen. Immunforsvaret går normalt til angrep på proteiner som kommer inn i kroppen, men på grunn av denne likheten går det altså til angrep på skjoldbruskkjertelen i stedet. God tarmhelse gir en sterk tarmvegg som ikke slipper fremmedstoffer gjennom. Kutter du ut gluten, må du være ekstra bevisst på at du styrker tarmen ved å spise rikelig med fermentert mat og fiberholdig mat. En sterk tarm øker også sannsynligheten for at du vil tåle gluten i framtiden.

Er gluten bra?

Gluten er bra for å få brød og annen bakst til å heve. Dessverre er mange moderne kornsorter utviklet for å inneholde ekstra mye gluten. I industriframstilt brød blir det ofte tilsatt ekstra gluten. Det er derfor «kjøpebrød» er mye lettere og luftigere enn det vi baker sjøl. For ikke å snakke om kjøpeboller!

Det er kanskje ikke så rart at mange reagerer på gluten, når vi får i oss så mye mer enn det som er naturlig. Velg å bake brød sjøl, og bruk gjerne gamle melsorter (urkorn), som ofte inneholder mindre gluten og en type som de fleste tåler bedre.

FEM HVERDAGSMIDDAGER

Raskere enn Toro

Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.

 

Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.

Har du lekk tarm?

Har du lekk tarm?

Lekk tarm settes i sammenheng med en rekke sykdommer, da særlig autoimmune sykdommer (inklusive stoffskiftesykdom). En sterk og sunn tarmvegg forhindrer at fremmedstoffer kommer inn i kroppen. Ved lekk tarm er der huller og små åpninger i tarmveggen, som gjør at virus, bakterier, proteiner og andre stoffer kan slippe inn i kroppen, forårsake betennelse og gjøre deg syk.

Symptomer på lekk tarm vil variere fra person til person. Her er en liste over symptomer som kan knyttes til lekk tarm:

  • Fordøyelsesproblemer (diare, forstoppelse, følelse av å være oppblåst)
  • En konstant følelse av trøtthet, selv om du har sovet nok
  • Muskelsmerter
  • Leddsmerter
  • Uren hud/akne
  • Dårlig immunforsvar (du blir lett syk)
  • Hodepine
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Følelse av å ikke kunne tenke klart (tåkehjerne)

Hva er årsaken til lekk tarm?

Det er sjelden bare en faktor som forårsaker lekk tarm. Antibiotikakurer kan bidra til å ødelegge tarmfloraen (ved å drepe også de nyttige bakteriene i tarmen), noe som kan være en medvirkende årsak til lekk tarm. Det moderne vestlige kostholdet settes også i sammenheng med ødelagt tarmvegg. Det innebærer et høyt inntak av prosessert mat, sukker, salt, og bearbeidede kjøttprodukter, samt for lite fiber, grønnsaker og for lite fermentert mat. Tilsettingsstoffer som aspartam og sakkarose (kunstige søtstoff), og karragenan, karboksymetylcellulose og polysorbat 80 (som er fortykningsmiddel og brukes i alt fra brød og lefser til is og sauser) har vist seg å skade tarmfloraen og skape betennelse (se kilde). Et lavt inntak av fiber, som er føde til tarmbakteriene, kan føre til at de sultne bakteriene istedet spiser på tarmveggen og lager hull.

Hva kan reparere lekk tarm?

Hvis du har mistanke om at du har lekk tarm, må du jobbe for å styrke tarmfloraen, altså få et godt antall og god variasjon av tarmbakterier. Tarmbakteriene produserer blant annet fettsyrer som bidrar til å styrke tarmveggen. Du bør spise mat som gir deg flere av de nyttige tarmbakteriene, samt rikelig med fiber, som gir tarmbakteriene mat. Det innebærer et godt inntak av grove kornprodukter og grønnsaker, som gir næring til bakteriene i tarmen. Fermentert mat, som yoghurt, biola naturell, kulturmelk og flere typer ost, vil tilføre tarmen snille bakterier.

Hvis du trenger hjelp med kostholdet, kan du booke kostveiledning med meg.

Du bør unngå mat med de tilsettingsstoffene som er nevnt over. Les alltid innholdsfortegnelsen på maten du kjøper.

FEM HVERDAGSMIDDAGER

Raskere enn Toro

Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.

 

Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.

Lavt stoffskifte eller ustabilt blodsukker?

Lavt stoffskifte eller ustabilt blodsukker?

En kronisk følelse av trøtthet, konsentrasjonsproblemer, «tåkehjerne», søvnproblemer, vektøkning og depresjon.  Dette er velkjente symptomer på lavt stoffskifte. Men de samme symptomene kan også oppstå hvis du har ustabilt blodsukker. Å stabilisere blodsukkeret er en nøkkel til å leve bedre med lavt stoffskifte.

Mange har et kosthold med for høyt inntak av raske karbohydrater, sukker og salt, mens fiberinntaket er altfor lavt. Hvis du blir veldig søvnig en stund etter at du har spist, eller får veldig lyst på noe søtt, har du antageligvis fått i deg for mye raske karbohydrater i måltidet (for eksempel loff, hvit pasta eller hvit ris). Vin til maten kan også bidra til at du føler behov for en lur eller noe søtt en stund etter du har spist.

Når vi spiser et måltid med mye raske karbohydrater, øker blodsukkeret hurtig (altså mengden av glukose i blodet) og bukspyttkjertelen må pumpe ut insulin for å få blodsukkeret ned på normalt nivå. Når dette skjer gang på gang, fordi du ofte spiser mat med høyt innhold av raske karbohydrater, kan insulinnivået bli for høyt og blodsukkernivået for lavt. Dermed begynner kroppen å produsere stresshormonet kortisol, som sørger for at cellene gir fra seg glukose for å sikre at særlig hjernen får energi.

Forverrer symptomer ved lavt stoffskifte

Mange av oss er sensitive for lavt blodsukker, og reagerer med skjelvinger og svimmelhet. Den typiske reaksjonen vil være å spise eller drikke noe søtt, for eksempel en sjokolade eller et glass cola. Hvorpå du nærmest umiddlerbart føler deg «normal» igjen fordi hjernen nå har fått det sukkeret den er helt avhengig av.

På sikt er imidlertid ikke dette en god løsning. Fordi både bukspyttkjertelen, som lager insulin, og binyrebarken, som lager kortisol, jobber i høygir, kan disse kjertlene rett og slett bli utslitt. Resultatet kan i verste fall gi diabetes og føre til kronisk utmatthet.

Båd kortisol, insulin og stoffskiftehormonene er knyttet til energiomsetningen i cellene. Når dette samspillet fungerer dårlig, vil du både få mindre energi og dårligere forbrenning. Si det på en annen måte: Du kan både bli trøtt og tjukk.

Slik stabiliserer du blodsukkeret:

Frokost er dagens viktigste måltid. Sørg for at du får i deg både proteiner, fett og grove kornprodukter eller frukt/grønt. En grovbrødskive med egg, frukt og nøtter med yoghurt naturell eller kulturmelk, eller havregrøt med et dryss av nøtter og bær er en god start. Hvis du har dårlig matlyst om morgenen kan en skje yoghurt naturell eller et par mandler være nok til å motvirke blodsukkerfall.

Inkluder protein i snacks og mellommåltid: Et eple og noen nøtter, grovt knekkebrød med makrell i tomat, grønnsakbiter med hummus, en avokado med litt rømme.

Unngå jus som tørstedrikk. Drikk jus fortrinnsvis til maten. Smoothie med både grønnsaker og frukt inneholder fiber, som gjør at karbohydratene ikke tas opp like raskt som i jus.

Velg fullkornspasta og brun ris. Bruk gjerne byggryn istedet for ris. Velg pasta med egg, da proteininnholdet er høyere.

Tenk at halve tallerenen skal bestå av grønnsaker, en fjerdel protein (kjøtt, fisk eller belgfrukter) og en fjerdedel grove karbohydrater.

Kalde kokte poteter inneholder mer resistens stivelse enn varme poteter, og trenerer opptaket av glukose i blodet. Potetsalat kan være et godt alternativ til vanlige kokte poteter.

Velg kaker/godteri med et høyt innhold av nøtter eller mandler framfor hvetemelbaserte kaker.

 

FEM HVERDAGSMIDDAGER

Raskere enn Toro

Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.

 

Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.

Kan du bli frisk av autoimmun sykdom?

Kan du bli frisk av autoimmun sykdom?

Det er nærmest opplest og vedtatt at har du en autoimmun sykdom, må du leve med denne resten av livet. Men enkelte forskere begynner å stille spørsmålstegn ved dette. En av verdens fremste forskere innenfor autoimmunitet, Harvard-professor Alessio Fasano mener at lekk tarm og miljøgifter spiller en vesentlig rolle, og at hvilke bakterier du har i tarmen kan ha noe å si for om autoimmun sykdom utvikles eller ikke når du har en genetisk disposisjon (kilde, kilde).

Hva er autoimmun sykdom?

Hele tarmen innvendig har en barriere, omtrent som huden. I utgangspunktet skal ingenting kunne trenge gjennom, bortsett fra de næringsstoffene kroppen trenger. I denne barrieren, eller tarmveggen som den også kan kalles, er der egne åpninger for de ulike næringsstoffene. Et avansert system sørger for å åpne døren i tarmveggen og sette i gang mekanismer som hjelper for eksempel glukosemolekylene (karbohydrater som er brutt ned) å komme seg fra tarmen til blodet, slik at kroppen får energi. I utgangspunktet skal det ikke være mulig for andre stoffer å komme seg gjennom tarmveggen. Hvis dette likevel skjer, vil kroppens forsvarshær, immunsystemet, gå til angrep og prøve å eliminere inntrengerne. Enkelte ganger likner imidlertid inntrengerne så mye på enkelte av kroppens egne celler, at forsvarshæren istedet går til angrep på disse. For å si det på en annen måte: Det ville være som om «the bad guys» og «the good guys» gikk i like uniformer, hadde samme hudfarge og snakket samme språk – hvordan skulle du da klare å skille de fra hverandre? For eksempel er det en teori om at glutenproteinet gliadin likner så mye på celler i skjoldbruskkjertelen at immunforsvaret vil angripe disse istedet for å prøve å eliminere gliadinmolekylet.

Kan du da bli frisk?

Genene kan du ikke gjøre noe med, har du sikkert hørt, men Fasano mener at dette ikke stemmer. Han mener at en endring i tarmfloraen, for eksempel etter en antibiotikakur eller ved endring av kostholdet, kan trigge genene. Vi vet allerede at også andre forhold, som et traume eller en vanskelig livssituasjon, kan bidra til å utløse autoimmun sykdom.

Kosthold og livsstil er vår verste fiende, men Fasano. Den voldsomme utviklingen i autoimmune sykdommer, allergier og betnnelsestilstander de siste tiårene har foregått for kort til at det kan være genene våre som er endret. Ved å prøve å rette opp de underliggende årsakene, som dårlig tarmhelse og et vestlig kosthold med mye miljøgifter, kan vi holde oss friske, også om vi er genetisk disponert for en autoimmun sykdom.

Hva kan du gjøre selv?

Visste du at du kan endre tarmfloraen din til det bedre bare i løpet av 48 timer?

Spis:

  • Grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og belgfrukter.
  • Yoghurt naturell, biola og kulturmelk, og annen fermentert mat.
  • Unngå bearbeidet kjøtt (pølser, ferdige burgere, kjøttpålegg).
  • Vær moderat med sukker.
  • Unngå kunstige søtningsmidler.
  • Velg økologisk så langt det er mulig.

FEM HVERDAGSMIDDAGER

Raskere enn Toro

Å lage mat fra bunnen er noe av det beste du kan gjøre for egen helse. Jeg ønsker å knuse myten om at det er tidkrevende og vanskelig! Her får du fem enkle, næringsrike middagsoppskrifter, som alle er raskere å tilberede enn ferdigmatprodusentenes alternativ. Helt fri for kjemiske tilsettingsstoffer.

 

Når du takker ja til oppskriftsheftet, godtar du også at jeg sender deg mattips, oppskrifter og info om kurs. Du kan når som helst melde deg av.

Stoffskifte, overgangsalder og vekt

Stoffskifte, overgangsalder og vekt

Dette blir et veldig personlig innlegg. De siste årene har jeg gått ned nærmere 15 kilo og jeg vil reflektere rundt dette med overgangsalder og myten om at da kan vekta kun gå oppover, samt dette med stoffskifte og vektøkning. Jeg vet at mange kvinner i overgangsalderen eller som opplever hormonforstyrrelser på grunn av for eksempel lavt stoffskifte, sliter med vekta og jeg håper at det at jeg deler mine erfaringer kan gi perspektiv og ikke minst, flytte fokus fra slanking til å lytte til egen kropp og hva den trenger.

I barn, ungdom og unge voksenår var jeg tynn som en strek. Hadde antageligvis høyt stoffskifte som hadde snudd til lavt da jeg fikk diagnosen midt i 20-årene. Begynte først å legge på meg da. Vekta gikk bare oppover, og jeg gjorde utallige forsøk på å slanke meg, uten å lykkes. Til slutt ble jeg møkklei, kastet ut badevekta og fokuserte på å spise og leve sunt.

Jeg kom til den erkjennelsen at livet er for kort til å stresse med å være slank. Den står jeg for enda. Det er viktigere å føle seg vel i egen kropp (og ja – det går an selv om du har noen valker her og der). For mitt vedkommende henger velfølelsen sammen med hva jeg putter i munnen: jeg har det rett og slett mye bedre med meg selv når jeg spiser mye grønnsaker, grove kornprodukter, bruker olivenolje og ekte smør, belgfrukter, og kjøtt og fisk av god kvalitet. Dessuten henger velfølelsen sammen med at jeg rører på meg, mediterer, gjør yoga og har egentid.

Da jeg fikk styr på stoffskiftet, for 14 år siden, skulle man tro at kiloene også forsvant. Men nei, da. Selv om stoffskiftet fungerer bra, du har god tarmhelse og får i deg alle næringsstoffene, er det fortsatt slik at hvis du spiser flere kalorier enn du forbrenner vil du legge på deg. Jeg levde i en matglad familie, med fokus på de gode måltid og spiste mye.

Den store endringen i forhold til vekta skjedde etter at jeg var blitt skilt, da jeg tok over pubben på Sula. Den første sommeren med pubdrift rant kiloene av. Jeg sprang som en tulling hele dagen, og plutselig kom kvelden og jeg hadde rett og slett glemt å spise. Selvfølgelig la jeg på meg det meste av det jeg hadde tatt av da ting roet seg. Men denne hyperstressende sommeren ga meg en viktig erfaring: Jeg kjente sult, en følelse jeg helt hadde glemt.

Jeg begynte å lytte mer til sultfølelsen. Istedet for å tenke «nå er klokka 17, det er middagstid» begynte jeg å kjenne etter om jeg faktisk var sulten, eller om jeg skulle vente en times tid.  Jeg begynte å lytte mer til  følelser generelt, som trist, stressa, oppstemt eller lykkelig. Jeg kjente på sammenhengen mellom dårlig søvn og dårlig kosthold – hvis jeg sover for lite eller for dårlig blir det wienerbrød til frokost, pølse til lunsj og burger til middag. Og ikke minst lærte jeg å kjenne når jeg var mett.

Da jeg solgte pubben og begynte å jobbe med matkurs og ernæring igjen, begynte jeg også å spise bedre. Jeg må jo lage god, sunn mat for å inspirere dere – og blir selvfølgelig inspirert selv. Dette har gjort det enda lettere å lytte til kroppen. Jeg tror at når du stort sett spiser balansert, så blir det så mye lettere å kjenne følelsen av å være i ubalanse, av at noe ikke stemmer – i motsetning til når kostholdet er bob-bob og det er slike jo-jo- tilstander i kroppen at det er vanskelig å sortere ut hvilke beskjeder den prøver å gi.

I vinter kunne jeg ta på meg en bukse i str. 44 for første gang på mange, mange år. Det ironiske er, at det skjer når jeg spiser akkurat det jeg har lyst på, når jeg har lyst. I motsetning til slankeregimene jeg prøvde en gang i tiden, som stort sett handlet om nei-mat og ja-mat. Jeg drikker rødvin hver dag, spiser helfete oster og bruker ekte smør på brødskiva. Jeg spiser is, godteri og junk food når jeg har lyst på det, men det er også ironisk: en liten is eller noen få sjokoladebiter er nok til at jeg føler meg tilfreds. Jeg tror rett og slett at når kroppen får det den trenger ellers, har den ikke behov for så store mengder av søtsaker før metthetssenteret i hjernen sier seg fornøyd.

Til deg som er i overgangsalderen, har lavt stoffskifte eller andre hormonubalanser som gjør at du har lagt på deg:

Glem slanking. Fokuser på å skape bedre hormonbalanse i kroppen.

Spis ren, ekte mat og lag mest mulig fra bunnen av.

Spis grove kornprodukter, masse grønnsaker og belgfrukter for stabilt blodsukker og god tarmhelse.

Ta tilskudd av omega 3/vitamin D.

Prioriter egentid, hvor du kan meditere, gå en tur i skogen eller bare roe ned og kjenne på kropp og følelser.

Sjekk ut Stoffskifte i balanse om du ønsker hjelp til endringer.