fbpx

Hvis du er menneske, har du helt sikkert opplevd denne ustyrlige, vanvittige lysten på noe.

Sjokolade. Et gigantisk stykke pizza. En enorm hamburger. Et glass vin – eller tre.

 

chocolate chips

Det er en lyst som kan få deg til å kjempe fem kilometer gjennom en snøstorm i motvind bare for å nå frem til en kiosk hvor du får kjøpt smågodt, og som fullstendig overstyrer enhver ambisjon om å spise sunnere og/eller gå ned i vekt. Plutselig er ingenting viktigere enn å tilfredstille dette akutte behovet for rødvin/bamsemums/grandiosa eller loff med masse ekte smør og syltetøy.

Og bra er det!

Ja, faktisk.

Såkalte cravings, som de kaller det på engelsk (har vi et godt norsk substantiv?), betyr rett og slett at kroppen din roper til deg at den trenger noe. Nå er det dessverre ikke alltid samsvar mellom det kroppen sier den trenger og det du mener den trenger. For eksempel:

Kropp:» Jeg vil ha pizza, jeg vil ha pizza, jeg vil ha pizza!»

Du: «Ikke faen! Jeg slanker meg! Jeg har tenkt å gå ned sju kilo før sommeren!»

Kropp: «Pizza! Gi meg pizza! Pizza!»

Du: «Hører du ikke hva jeg sier?! Jeg vil ned i vekt! Jeg vil kunne vise meg i bikini!»

Kropp (utspekulert og forførende): » Et lite stykke pizza må du vel kunne unne deg for det? Det er jo egentlig bare brød med ost på? Du kan bestille en med masse grønnsaker. Og av økologisk speltmel – det er sunt!»

Du (oppgitt): «Okei, da. Men jeg skal bare spise et stykke.»

Kropp: «Jippi!»

Det går som det måtte gå. Du spiser ikke bare et pizzastykke, men fire, skyller det hele ned med et par glass rødvin og avslutter med litt sjokolade.

Men i morra, i morra – da skal du kvinne deg opp og stå imot kroppen når den hyler på alskens usunne greier! Ny dag, blanke ark og nye fargestifter. Du skal virkelig ta i bruk din viljestyrke. Du skal kjempe imot. Du skal rett og slett skjerpe deg.

Hehhe – ikke en gang Madonna klarer å stå imot en seriøs «craving».

Saken er at vi er DYR. Vi er skapt med animalske instinkt som skal sikre vår overlevelse. «Cravings» – desperat lyst på noe –  handler om overlevelse. Akkurat som du puste eller sove, ellers dauer du. Slik er det når kroppen hyler på noe, også.

Det kan være at kroppen ikke får de essensielle næringsstoffene den trenger for å fungere maksimalt. Den skriker altså etter næring, om enn ikke av sult. Jeg så dette veldig tydelig hos bikkja mi nylig. Både jeg og gubben er vel sløve når det gjelder å huske å kjøpe hundemat. Noen dager fikk hun bare loff og pasta – som hun elsker. Men hun begynte også å forlange mat med stadig kortere mellomrom. Bare en time etter at hun hadde godtet seg med et stort fat gammel loff, så var hun der igjen, dyttet fatet sitt bort til meg med snuten og ga labb.

Det stakkars dyret fikk selvfølgelig ikke de næringsstoffene hun trengte, og følte seg sulten hele tida! (Som du ser av bildet under er det veldig, veldig synd på henne!).

 

ninaonsofa

I gamle dager gikk det historier om gravide kvinner som spiste kritt eller jord, fordi de var helt desperate etter kalsium eller enkelte mineraler. Jeg leste nylig et intervju med en kvinne som hadde gått ned over 60 kilo, og fortalte hvordan hun tidligere var alltid sulten simpelthen fordi hun spiste for lite protein. Med en gang hun begynte å spise mer kjøtt gikk hun også ned i vekt. Andre kan oppleve at kroppen roper på fett fordi den ikke får nok fett – men den vil ha det riktige fettet før den slutter å mase.

«Cravings» kan også skyldes at kroppen er i et stress-modus som innebærer at den gjør alt den kan for å lagre fett, inklusive sette inn dirty tricks for å få deg til å spise pizza, iskrem og andre fetende saker. Genetisk er vi skapt for å overleve ekstremt stress i form av lange, kalde vintre med lite mat ved at kroppen setter ned forbrenningen og lagrer mest mulig av den maten den blir gitt som fett. Så hvis vinteren er røff  (jeg mener det metaforisk, jenta mi!), hvis livet serverer deg mye skitt over en lang periode og du sliter med å holde det gående, blir kroppen din stressa. Og begynner å skrike på mat som inneholder masse kalorier, samt setter forbrenningen på sparebluss.

Den lange tøffe vinteren kan forlengst være historie for ditt vedkommende, men ikke for kroppen din. Gamle ubearbeidede traumer som gjorde kroppen stressa kan være grunnen til at den fortsatt ønsker å beskytte deg bak ekstra kilo. Så hvis du har slitt lenge med overvekt, og slanket deg gang på gang bare for at kiloene kommer tilbake – med renter – er det ikke samsvar mellom det du ønsker (å bli tynn) og det kroppen din vil (å gi deg et fettlag som beskyttelse).  Da er det stor sjanse for at det går supert å leve på salat, fisk og alle de der sunne greiene frem til klokka 16, men så sier kroppen fra: «Hei du – hvordan kan jeg gjøre jobben min hvis jeg ikke får nok kalorier! Gi meg pasta karbonara med ekstra mye bacon – nå!»

Kroppen din er ikke din fiende. Den er din venn.

Så lytt til det den prøver å fortelle deg.

Del gjerne denne artikkelen hvis du kjenner noen som vil ha glede av den!