fbpx

Visste du at hvis en nyfødt menneskebaby ble tvunget til å spise like mye og vokse like fort som en industrikylling, ville hun eller han veie 100 kilo etter en måned?

matehøns

Det leser jeg på Dyrevernalliansens nettsider.  Og det er temmelig motbydelig å tenke på!

Den ekstreme veksten skyldes både kyllingrasen som er fremavlet spesielt for slakt, samt kraftforet den spiser – kyllingene vokser seg fra egg til grill på bare 30 dager. De fleste produsentene bruker for tilsatt koksidiostatika (også kalt narasin), som også er et antibiotikum.

(For en liste over produsenter som ikke gir kyllingene dette og lar de vokse saktere og mer naturlig, klikk her.)

Kraftfor inneholder proteiner (mest i form av soyamel), karbohydrater (mest hvete) og fett – da særlig plantefett, og særlig fra soyaolje. De siste årene har både proteininnholdet og fettinnholdet i kyllingforet gått opp.

Mens kylling tidligere ble regnet som magert og sunt kjøtt, viser analyser gjort ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap på Ås, at dagens kyllingkjøtt har et høyt innhold omega-6 fettsyrer, altså det usunne fettet.

Akkurat som med oppdrettslaks – som for en stor del spiser det samme som industrikyllingen (soya) – og hvor det sunne fettet har minsket, mens det usunne har økt.

Men det usunne fettet er bare et av problemene, slik jeg ser det.

eastergoats

Her i Hellas fleiper vi med at geite- og sauekjøtt er vegetarmat – dyrene har jo gått utendørs og beitet på ugress og ville urter. En høne som lever naturlig ute vil gå og hakke i jorda og lete etter mark, insekter og frø. Dessuten spiser hun gress og grønne blader.

Selvfølgelig er det åpenbart at kjøttkvaliteten er en helt annen hos dyr som har levd ute i naturlige omgivelser hele sitt liv enn på dyr som har vokst opp uten naturlig dagslys, uten mulighet til å røre seg naturlig eller spise den maten de egentlig er skapt for å spise.

Tenker du på hva dyret du spiser har spist?

Og prøver du å gjøre klokere valg?

For til syvende og sist er de vi som forbrukere som må si fra – og være villige til å betale – for å få ordentlig mat, enten det gjelder frukt, grønnsaker, brød eller kjøtt. Mat som er etisk produsert, uten at dyr eller natur mishandles.

Mat uten tilsettingsstoffer som gjør oss syke eller som er pakket inn i emballasje som lekker giftstoffer.

Legg igjen din e-postadresse hvis du ønsker å se en gratis video om hvordan giftstoffene i gjenstander du omgir deg med hver dag påvirker din helse:

* indicates required


TRENGER KROPPEN DIN EN RENSEKUR FORDI DU HAR SPIST FOR MYE DÅRLIG MAT?

BLI MED PÅ NESTE DETOX-KURS SOM STARTER 21.OKTOBER!