Det er noe helt eget med å plukke eller høste mat! Selv om mandeltrærne står i full blomst her i Alpujarra, og det ikke kommer mandler før enn i oktober, er det nok å forsyne seg av – på bakken. Luna, den pratende katten, holdt meg med selskap mens jeg plukket nøtter. Kanskje hun skulle passe på at jeg ikke besvimte av den intense lukta fra mandeltrærblomstene?
Bakgrunnen for mandelplukkingen, var at jeg fikk sånn lyst på eplekake. Og eplekake blir absolutt best med knuste mandler både inni og oppå!
Mandelen må knekkes, og jeg synes det enkleste er å bruke hammer. Og når det var gjort, kunne jeg sette i gang med kakebaking.
La det være sagt: Jeg er ingen kakebaker. Men jeg fant en ok oppskrift, og alt gikk ganske greit helt til kaken ble stekt. Her fulgte jeg faktisk oppskrift, og hadde heldigvis vett til å stille klokka på 10 minutter mindre enn angitt steketid. Da jeg sjekket var kaka allerede mørkebrun, men rå inni. Så jeg skrudde ned temperaturen og dekket toppen med sølvfolie. Etter nye 40 minutter var kaken nesten gjennomstekt…
Vel, har lært til neste gang. Nå er vi heldigvis ikke bortskjemte med lekre bakelser her i huset, så både jeg og gubben syntes den ble veldig god. Men det spørs jo hva man sammenlikner med..
Noe bilde av den veeeldig godt stekte kaka tror jeg likevel ikke jeg vil dele.