fbpx

Miljøgifter i mat – kan du overhodet unngå de? Svaret er nei.

Jeg blir både deprimert, fortvilet og sint når jeg skal skrive om dette. Det hadde vært så enkelt å rådgi om et sunt kosthold, hvis ikke det var for en hel industri som motarbeider helsa vår ved å bruke farlige stoffer i matvarer og matemballasje. Da jeg bodde i Hellas, i en liten landsby midt i et sentralt landbruksområde, så jeg hvordan bøndene sprøytet avlingene for å være på «den sikre siden» (altså: den sikre siden mot skadedyr, plantesykdom, råte og liknende). Forståelig, ettersom de ikke hadde noen forsikringsordninger eller annen type lønnsgaranti hvis avlingen skulle slå feil. Og det var heller ingen kontroll fra myndighetene av hvordan og hvor ofte sprøytemidlene ble brukt. Mange av bøndene var skeptiske til sprøytemidler, og unngikk å sprøyte de druene eller olivene familien selv skulle spise.

Forrige uke var det to større nyhetssaker om miljøgifter i mat: Den ene omhandlet funn av nervegiften klorpyrifos (et insektmiddel) i sitrusfrukter, inklusive i økologisk lime fra Colombia. Den andre viste hvordan kostvanene våre påvirker nivået av miljøgifter i kroppen: Den dårlige (rettere sagt, dårligste) nyheten var at kvinner som spiser fisk mer enn tre ganger i uka og barn som spiser fisk mer enn to ganger i uka har høyere nivå av miljøgifter i kroppen enn de som spiser fisk sjeldnere. Den (relativt) gode nyheten var at barn som spiser økologisk mat en gang i uka eller mer, hadde lavere innhold i kroppen av plantevernrester og ftalater.

Vi får i oss miljøgifter fra mat og matemballasje, klær, leker, sminke, sjampo, kremer, luft og vann. Vi trenger egentlig ikke bekymre oss for at vi ødelegger kloden, ettersom vi er i god gang med å utrydde oss selv i et tilsvarende tempo: Menns sædkvalitet stuper, vi har en epidemi av brystkreft og forekomsten av autoimmune sykdommer (hvor kroppens celler går til angrep på seg selv) stiger kraftig – for å nevne noe. Parallelt blir vi stadig forsikret om at tillatte verdier av miljøgifter er «sikre» og at «funnene er under grenseverdien». Så vi skal liksom ikke bekymre oss?

Vel, jeg bekymrer meg.

Ikke bare for miljøgifter i maten, men også fra emballasjen. Mens vi blir syke, jobber en EU-kommisjon for å lage et regelverk for stoffer som er i kontakt med mat. Pr. i dag er den eneste regelen at det ikke skal lekke så mye miljøgifter over i maten til at det er helseskadelig. Men vet vi egentlig hva som er helseskadelig? Om cocktaileffekten (blandingen av alle de ulike stoffene)?

Hvordan redusere inntaket av miljøgifter i mat?

Dette kan føles som en kamp mot vindmøller, men kanskje kan vi klare å snu utviklingen ved å bli mer bevisste og gjøre mer bevisste valg? Det er lov å håpe.

Spis mest mulig økologisk. Funnet av nervegift i økologisk lime er forhåpentligvis et unntak. Ikke glem økologisk kaffe, te og sjokolade.

Velg norsk.  I Norge er det relativ streng kontroll med hvordan maten dyrkes og innholdet av giftstoffer/fremmedstoffer/tilsettingsstoffer. Norge er et av de landene hvor det brukes minst sprøytemiddel. Vi bruker for eksempel halvparten av det som brukes i Danmark. I en kontroll ble det funnet rester av «bare» seks sprøytemiddel i norske jordbær mot 11 i belgiske.

Velg sesongbasert. Når grønnsaker og frukt får følge sin naturlige syklus er sannsynligheten større for at de ikke er sprøytet med noe som skal få de til å vokse seg modne mot alle odds. Hva tror du skal til for å få jordbær modne i desember og tåle transporten fra Spania til Norge? Frukt og grønt som importeres om vinteren inneholder langt mer sprøytemidler enn ellers i året. Det er også mer sprøytemiddel i planter dyrket i drivhus enn på friland.

Velg kortreist. Det er mange gode grunner til at det er best å spise kortreist. En av dem er at råvarene antageligvis er høstet like før de blir solgt, i motsetning til epler fra Chile og kiwi fra New Zealand, som er behandlet for å tåle å modnes underveis og den lange frakten. Dessuten minsker næringsinnholdet i frukt og grønt jo lenger tid det tar fra innhøsting til de blir spist.

Velg liten fisk. Velg heller en liten, ung torsk enn en gigantisk skrei. Fisken har levd kortere og har dermed mindre innhold av kvikksølv og andre miljøgifter.

Velg Svanemerket emballasje. Helseskadelige per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) brukes i emballasje av papir og papp, for å gjøre den vannavstøtende. Det gjelder blant annet matpapir, bakepapir, muffinsformer og papptallerkner. Mattilsynet fant dette stoffet i 13 av 35 kontrollerte produkter. I tillegg er det en rekke andre miljøgifter i mye av den matemballasjen som brukes. For å kunne bruke Svanemerket stilles det strenge krav.

Velg minst mulig matemballasje. Tenk deg om to ganger før du kjøper noe spiselig på boks, i folie eller pakket i plast, særlig varer som er laget for å ligge lenge i emballasjen, som for eksempel hermetikk. I emballasje brukes mykgørende stoffer som ftalater, ESBO, 2-EHA som kan avgis fra plastpakninger i skrulokk til mat.  Bisfenol A brukes i plastmaterialet polykarbonat som benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, brusflasker og oppbevaringsbokser.

Kan du rense kroppen med en detoxkur?

Selv om jeg har laget en detoxguide, tror jeg ikke at noen dager eller en ukes detox er nok til å rense kroppen for miljøgifter. Men en slik kur et par ganger i året kan kanskje hjelpe noe. Kroppen har sitt eget avgiftingsorgan, og vi ser hvor effektivt den jobber for eksempel hvis du slutter å røyke. Effekten på kroppen starter allerede etter 20 minutter og bare fortsetter.

I detoxguiden har jeg samlet en oversikt over stoffer som kan hjelpe leveren med å rense ut avfallstoffer, miljøgifter og rester av medisiner. Du får også oppskrifter og en matplan for en uke. Les mer HER.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.