HVA ER MIDDELHAVSDIETTEN

 

Middelhavsdietten er en levemåte og måte å spise på, som har sin opprinnelse i hvordan folk levde i Middelhavslandene på 1950-tallet. Det var da forskerne begynte å interessere seg for og stille spørsmål ved hvorfor befolkningen rundt Middelhavet levde såpass lenge og hadde så god helse, også som gamle.

Siden da har Middelhavsdietten havnet på Unescos immatrielle verdensarvliste, og også blitt tydelig definert som et kosthold som karakteriseres av følgende:

  • Et høyt inntak av frukt og grønt, gjerne ti porsjoner om dagen.
  • Nøtter og frø.
  • Olivenolje er viktigste fettkilde.
  • Belgfrukter er en viktig kilde både til protein og karbohydrater.
  • Fullkornsprodukter.
  • Mat laget fra bunnen, uten kunstige tilsettingsstoffer.
  • Fisk og sjømat, helst tre ganger i uka.
  • Helfet ost og yoghurt, men i moderasjon.
  • Egg (opp til et om dagen)
  • Hvitt kjøtt, i moderasjon.
  • Vin, i moderasjon.
  • Rødt kjøtt, sjeldent.
  • Kaker, søtsaker, sjeldent.

I tillegg vektlegges at du har sosiale relasjoner med familie og venner, og gjerne samles rundt matbordet. Og selvfølgelig skal du røre på deg – enten du går en tur, jobber i hagen eller tar en dans.

middelhavskost

HVORFOR FØLGE MIDDELHAVSDIETTEN?

Middelhavsdietten er kjent som verdens sunneste kosthold. Har du diabetes type 2 eller metabolsk syndrom, kan dette kostholdet bidra til å reversere sykdommen. Det kan forebygge hjerte- og karsykdommer. Selv har jeg positiv erfaring med Middelhavsdiett når det gjaldt stoffskiftesykdom. Forekomsten av autoimmune sykdommer, depresjon, brystkreft og tarmkreft er lavere hos mennesker som følger Middelhavsdietten.

Middelhavskost er også gunstig for deg som kanskje ikke feiler noe spesielt, men ganske enkelt ønsker å ha optimalt med energi og føle deg så bra som mulig.

Hva jeg har lært om

Middelhavsmat

middelhavsmat

Middelhavsmaten er fantastisk, og jeg tror jeg har lært hvorfor.

Sitter på terrassen med en kopp kaffe, lytter til fuglesangen og nyter den milde morgenen, lukten av kamille fra engene og utsikten til de vakre grønne vinmarkene og det disige havet. Merker at jeg går rundt og blir passe sentimental ved tanken på at dette antageligvis er min siste sommer i dette paradisiske hjørnet av verden.

I går satt jeg og sorterte ut matbilder og oppskrifter, med tanker på å skrive en ny kokebok om Middelhavsmat, hvor jeg samler det beste fra mitt greske kjøkken. En slags avskjedshilsen til 21 stort sett fantastiske år i Hellas,  hvor jeg har lært det meste av det jeg kan om matlaging.

Da jeg flyttet hit var jeg nesten sjokkert over det lille utvalget i butikkene, som selv inne i byen minnet mer om gammeldags landhandleri enn moderne supermarked. Men jeg oppdaget jo etterhvert at kvaliteten på det som fantes var uendelig mye bedre enn det jeg var vant til fra Norge.

Når jeg nå går inn på et av de gigantiske norske supermarkedene forekommer utvalget meg nærmest som en illusjon – du får kjøpt alt mulig, men hva er egentlig ren, ekte mat og hva er stort sett en blanding av syntetiske tilsettingsstoffer, pulver og ingredienser som aldri går ut på dato?

middelhavskost

Dette er noe av det jeg har lært om Middelhavsmat:

* Gode råvarer er alfa og omega. Gode råvarer er kortreiste (helst fra din egen lille hageflekk) og i sesong. Tomater smaker ingenting om vinteren, asparges er en vårgrønnsak og appelsiner en vinterfrukt. Du trenger ikke kunne kjøpe og spise alt til enhver tid. Det går an å glede seg til sommerens første meloner og høstens rødbeter – og nyte smaken av hver sesong, så lenge det varer.

* Høner som går fritt smaker annerledes enn andre høner. De har brunt kjøtt, ikke hvitt, mer muskler og mindre fett.

* Sauer som har beitet blant vill oregano og timian i heiene i Eleftheres smaker annerledes enn sauene fra New Zealand og sauene fra Snåsa. Jeg har lært å sette pris på den lokale smaken.

* Å lage mat fra bunnen av er raskt og enkelt. Hjemmelaget mat har en ekte, ren smak. Jeg har lært å lage store porsjoner, så vi har mat over flere dager, eller kan fryse ned. At ferdigmat er hurtigere og smaker godt er en myte skapt av ferdigmatprodusentene.

* Å lage mat fra bunnen kan også ta mange, mange timer. Og du kan kose deg gjennom hele prosessen.

* God kvalitet koster penger. Det gjelder ikke minst mat. Det ironiske er at i verdens rikeste land fester vi med Grandiosa og El Paso taco, mens her feirer vi med dyr fisk eller en nyslaktet geit. I Norge vil vi gjerne ta ferieturer utenlands, kjøpe dyre merkeklær, solbriller og vesker, men mat – nei, det skal vi ikke bruke penger på!

* Du trenger ikke spise kjøtt hver dag. Linser, bønner og kikerter er ypperlige kilder til protein og et rimelig og miljøvennlig alternativ til kjøtt og fisk. Og mye bedre og sunnere hverdagsmat enn kylling oppfostret på soyabønner.

* Hele dyret kan spises. Iallfall nesten. Kyllinglever er en delikatesse. Innmat kan brukes til mer enn pølser.

* Sommerens og høstens overflod kan syltes eller fryses. Det tar heller ikke så lang tid som man tror.

* Det vokser og gror mye i naturen som du kan høste gratis. Fra snegler og brennesle til sikori og vill asparges.

_MG_3407

Så nå gjelder det å nyte sommeren, og sommerens frukter og grønnsaker…Og tenke på hvordan det jeg har lært her om Middelhavsmat også kan overføres til norske forhold.

(Artikkelen ble skrevet i 2014, det året jeg flyttet tilbake til Norge).

GRATIS OPPSKRIFTSHEFTE

middelhavskost

MIDDELHAVSMIDDAG PÅ UNDER EN HALV TIME!

Ja, det er mulig å lage en deilig, sunn middag, fra bunnen av, på under en halv time.

Last ned gratis hefte med 5 deilige og enkle middagsoppskrifter som tar deg til Middelhavet på under 30 minutter.

Når du takker ja til heftet, godtar du også at jeg sender deg eposter med info om helse, Middelhavskost, kurs og bøker. (No spam, only love).