Jeg elsker å se hageprogram på tv, særlig britiske. Og gi meg et hageblad eller en hagebok, og jeg er fortapt. Men det er en greie med hageeksperter på både tv og i bøker/blad jeg aldri har forstått: Nemlig dette med at de insisterer på at du skal planlegge hagen. Hele hagen. Med en gang. Du skal lage en design for hvordan hver krinkel og krok skal brukes. Og dette skal du helst gjøre før du setter så mye som et eneste spadetak.

Hvordan i all verden kan jeg vite i dag hvordan jeg vil at hagen skal være om ti år? Kanskje har jeg fått barnebarn og ønsker en villmark med trehytte og en hemmelig oppdagelsesti som smyger seg mellom trærne? Eller kanskje blir det en japanskinspirert avdeling med ulike mosesorter, en knallrød bro over bekken og en zen-sti som leder til et tehus? Hva med planter jeg får eller bytter med venner? Skal jeg takke nei fordi de ikke passer inn i planen?

Noe annet er at det ville kreve et megabudsjett å gjøre om nesten to mål med villniss til en pen hage i løpet av en sesong. OK, gi meg pengene, og jeg skal nok få brukt de på hagen, men jeg synes uansett at en stor hage godt kan være et prosjekt som tar tid og som utvikler seg med tiden.

Et gammelt kinesisk ordtak lyder:

Hvis du vil være lykkelig en uke, gift deg. Hvis du vil være lykkelig en måned, slakt en gris. Hvis du vil være lykkelig hele livet, plant en hage.

Nettopp dette, at hagen skal være et evighetsprosjekt som skal gi meg glede resten av livet, var motivasjonen for å kjøpe Småland. Jeg har noen ideer om hvordan det hele skal bli, men ingen fullstendig plan. Jeg vet av erfaring at ideene jeg har i dag fort kan endre seg. Så istedet for å legge en plan for hele tomta, tar jeg et område av gangen, basert på behov og lyst. Og det hele blir behørlig notert i min vakre hagedagbok.

Det mest akutte her, var å få laget et fint og praktisk inngangsparti. Fra før fantes en gruset gårdsplass/parkering. Mitt første prosjekt, så snart snøen gikk, var å lage en gruset sti fra parkeringen opp til terrassen foran hytta. Elfolka, som monterte strøm i hytta, hadde gjort grunnarbeidet da de grov ned kabler, så alt jeg trengte gjøre var å jevne det hele litt ut, legge på markaduk og fylle på med bøtte på bøtte på bøtte med grus. Det hele ble kantet med stein, hentet i sludd og slaps fra et elvefar ikke så langt unna.

hagesti

Jeg ønsker at det meste som vokser i hagen min skal kunne spises. Så langs stien har jeg plantet både oregano, estragon, løpstikke, mynte og timian. Noe ble forsådd i vinter, annet er avleggere fra venner. Ryllik, stormarikåpe, prestekrage og bregner ble gravd opp blant villnisset på tomta og flyttet. Jeg fant til og med et par hosta som ble delt og fordelt. I tillegg har jeg flere pallekarmer med grønnsaker. Jeg synes det er like hyggelig å bli hilset med bugnende grønnkål som en rosebusk!

Bedet langs stien er ikke ferdig og kommer helt sikkert til å utvikle seg videre i årene som kommer. Planter kommer til å bli byttet ut eller flyttet. Men så langt er dette prosjektet krysset av lista.

Mens jeg holdt på med stien, slo det meg at på toppen, nedenfor terrassen, ville det bli fint med en liten «plass», en mini patio.  Ettersom jeg hadde rikelig med både markaduk og grus igjen, var det bare noen timers jobb å plane ut her og fylle på med grusen. Mot skråningen avsluttet jeg med en smal pallekarm, perfekt for årets avling av rødbeter. Etterhvert kommer det en benk her, så jeg kan sitte og se utover hagen og elva, og drømme fram nye ideer.

pallekarm

Det er litt sånn det kommer til å bli til: Se opp og finne ut hva som blir neste prosjekt. Foreløpig står det følgende på lista: Skjerming mot veien, rydde langs hele bekken, grave ut til bålpanneplass og renske opp og plante «jungel» bak hytta, der det blir utedusj og badekar. Underveis vil det dukke opp andre prosjekt, andre området av villnisset vil melde seg til forvandling.

Veien blir til mens du går. Og hagen blir til underveis.