Spis som bestemora di!

Du har sikkert hørt kostholdsveiledere, inklusive meg selv, anbefale at du spiser som bestemora di. Hvis bestemora di var en fattig fabrikkarbeider med en skokk unger hun forsørget alene, var neppe kostholdet særlig bra. Vi har lett for å glorifisere tidligere tider, og glemmer at mangelsykdommer var et stort problem i Norge til langt utpå 50-tallet.

Men sett at bestemora di var ei bondejente  på en gård av rimelig størrelse. Antageligvis hadde hun god tilgang på både kjøtt, fisk, grønnsaker, bær og sopp. Kjøttet kom fra grasfora dyr, fisken fra rene elver, vann eller hav, og grønnsakene var usprøytet. All mat ble laget fra bunnen. Grønnsaker og frukt var kortreist og ble spist eller hermetisert og syltet når de var i sesong. E-stoffer fantes ikke. Sukkerinntaket var lavt. Går vi tilbake til tippoldemora di, så spiste hun nesten ikke sukker: I 1870 spiste nordmenn i snitt 5 kilo sukker hver årlig. I 2003 var dette tallet økt til 45 kilo.

Hvorfor spise som bestemora di?

Motstykket til bestemors kosthold, er det vi betegner som den vestlige dietten. Den karakteriserer av et høyt inntak av av fett, kjøtt, protein, sukker og salt, i tillegg til høyt inntak av prosessert mat. Kjøttet kommer fra dyr som er fôret opp på soya og aldri har vært ute i frisk luft. Den prosesserte maten er full av tilsettingsstoffer laget i et laboratorium. Den vestlige dietten settes i sammenheng med hjerte- og karsykdommer, økt forekomst av autoimmune sykdommer (inklusive stoffskiftesykdom), overvekt, metabolsk syndrom og diabetes type 2.

Les mer i dette blogginnlegget.

Hvordan spise som bestemora di?

• Lag mest mulig mat fra bunnen av
• Spis mest mulig økologisk mat
• Velg kjøtt fra vilt eller grasfora dyr
• Spis sesongbaserte grønnsaker og frukt
• Velg lokalprodusert mat
• Unngå mat som inneholder ingredienser bestemor ikke ville kjenne igjen (e-stoffer og andre tilsettingsstoffer).