fbpx

Vektøkning brukte å bli forklart på en enkel måte: Du spiser mer enn du forbrenner. Og den forklaringen gjelder fortsatt. Hvis buksesmekken blir  vanskelig å få igjen etter jul, er det sannsynlig at du forsynte deg godt av julematen. Men også hormoner påvirker dette med vektøkning.

Når vi spiser blir maten brutt ned til bittesmå partikler, molekyler og atomer, som så på ulik måte blir tatt opp i blodet og fordelt rundt til cellene i kroppen, etter behov. Aminosyrene fra proteinene blir brukt til å lage hormoner og nye proteiner. Overskuddet skilles ut med urinen, eller lagres som fett. Fettsyrene i fett brukes også i hormoner og for å bygge cellevegger. Glukose, som er den minste bestanddelen  karbohydrater, blir tatt inn i cellen og omdannet til energi. Overskuddet av glukose lagres i et eget glukoselager og som fett. Og overskudd av fett lagres som fett. Dette er praktisk, ettersom kroppen kan hente ekstra energi i glukoselageret og fettvevet, og vi slipper å spise hele tiden.

Vektøkning: Det er forskjell på folk

Hos en person med noenlunde normal vekt, går cirka 70 prosent av de kaloriene vi spiser til å holde kroppsmaskineriet i gang. Det vil si den energien som trengs for å pumpe blodet rundt i kroppen, holde kroppstemperaturen normal, etc. Dette kalles basalstoffskiftet. Basalstoffskiftet varierer med alder, høyde, vekt og kjønn. Kvinner har lavere basalstoffskifte enn menn. Her kan det også være genetiske variasjoner. Hvis du synes at mannen din kan spise som en hest, og likevel holde seg slank, mens du legger på deg bare du ser på en sjokolade, har du antageligvis rett.

Lavt stoffskifte og vektøkning

Hvis du har lavt stoffskifte, fordi skjoldbruskkjertelen ikke klarer å lage nok av tyreoidhormonene, vil du ofte oppleve vektøkning selv om du ikke spiser spesielt mye. Tyroidhormonene er viktige for prosessen med å lage nye proteiner, å bryte ned fettvevet for å bruke dette til energi eller til å lage nye fettsyrer til bruk i nye celler, og når denne prosessen ikke fungerer ordentlig, blir mer fett lagret i kroppen.

Alder og vektøkning

Mange kvinner opplever at det blir vanskeligere å holde vekta jo eldre du blir. Forskerne har funnet ut av vi faktisk forbrenner mindre av det fettet vi har i kroppen, ettersom vi blir eldre, samtidig som vi tar opp like mye fett fra maten som før. Urettferdig, men omtrent like uungåelig som å bli gråhåret.

Mange kvinner opplever også å legge på seg i overgangsalderen. Kroppens produksjon av østrogener og progesteron synker, og ofte blir det en kraftig ubalanse mellom disse to hormonene. Østrogen øker blant annet kroppen evne til å lagre fett, mens progesteron hjelper kroppen til å bruke fettet som energi. Så hvis du har forholdvis mye mer østrogen enn progesteron, vil du lettere legge på deg og slite mer med å ta av de ekstra kiloene. Sjekk ut min urteguide til hormonell balanse, for å få tips til urter som kan hjelpe blant annet mot plager i overgangsalderen.

Stress, dårlig søvn og vektøkning

Når vi er stresset, skiller binyrene ut adrenalin, noradrenalin, aldosteron og kortisol. Alle hormonene vil i ulik grad påvirke vekta vår. Aldosteron påvirker balansen av natrium (salt) og kalium, og kan før til at vi får ekstra væske i kroppen. Kortisol vil bidra til å øke apetitten, og da særlig lysten på fett og søtt.

Stress gir ofte også dårligere søvnkvalitet, noe som igjen kan føre til at du spiser mer, fordi du føler at du trenger ekstra energi.

Sjekk Urteguide til hormonell balanse, hvis du ønsker å bruke urter som hjelp for å redusere stress.

Tarmhelse og vektøkning

God tarmhelse er viktig for stabil vekt. Det er ofte en sammenheng mellom dårlig tarmflora og overvekt. Hvis du ønsker å gå ned i vekt, bør bud en være å spise mat som styrker tarmfloraen, det vil si fiberrik mat, samt fermenterte matvarer som kefir, yoghurt, fermentert kål etc. Les mer om fermentert mat her.Fiber har også den fordel at de ikke tas opp av kroppen, og bidrar således ikke i det totale kaloriinntaket.

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.