fbpx

Nå er det vår!

leirfivel

I helga var jeg i vakre Surnadalen, hvor bakkene var fulle av leirfivel i knopp og noen ganske få blomster som hadde våget å springe ut for å varsle våren. Det er lenge siden jeg har møtt våren i Norge, og jeg vet vel egentlig godt at den ikke er helt til å tro på ennå – leirfivel eller ei.
Fredag reiser jeg tilbake til Hellas for å gjøre klar til sesongen og drive gjestgiveri over sommeren – hjertlig velkommen, du, også!  Der er det andre blomster som forteller oss at våren er kommet:ammolofosspring2 kopi

Hakk i hæl med vårblomstene, enten det er leirfivel eller valmuer, følger ugresset. Og noe av det jeg gleder meg til når jeg nå forlater det urbane Bakklandet til fordel for landsbylivet i Eleftheres er faktisk å luke ugress.
Og å spise det etterpå!
Sikori- og løvetannblad er fantastisk mat! I Hellas brukes bladene i frikasseer eller kokt i salat.

hortasalad

Løvetann er fra gammelt av kjent som leverrensende. (Skulle du ha behov for å rense lever og gi kroppen en god vårrengjøring kan du bli med på mitt online-detoxkurs Rens meg! – nytt kurs starter 17.mars – les mer HER).
En annen vårlig delikatesse vi kan begynne å se frem til nå er brennesle. Jeg er særlig glad i risotto med brennesle, men en god suppe er heller ikke å forakte – brennesle kan brukes som spinat. Trikset når man skal plukke er å bruke hansker og så bruke en pølseklype for å legge brenneslene i vann.

nettlesoup

Kort sagt: Vårlig lykke er å putle rundt med rompa til værs, enten det er for å luke eller studere hvilke knopper som holder på å stikke hodet frem.
Hvis du deler denne oppfatningen ville du sikkert kose deg på mitt matkurs i Hellas i mai. Da skal vi rusle rundt og se etter spiselige ville vekster, lage mat sammen og besøke vingårder for å smake på våre fantastiske lokale viner. Dette kan du lese mer om HER.
En av delikatessene jeg alltid håper å finne er vill asparges.

wildaspargus

Christos har sine «hemmelige» steder, men selv har jeg det med å være altfor seint ute der hvor jeg går tur, og finner buskene ribbet av landsbykonene som har gått der før meg…