Hormonene har hatt party i kroppen min i mange år. Her har de holdt det gående med vill og utagerende oppførsel.

Jeg har hatt nedsatt stoffskifte, som i forbindelse med et svangerskap, fødsel og amming snudde til forhøyet stoffskifte, svulst på hypofysen (for mye av hormonet prolaktin), mens som ble borte og mens som ikke stoppet. Og ettersom alt var slik på snurr, ble jeg heller ikke gravid da jeg ville det.

IMG_1380

Hver gang jeg har gått ut fra legekontoret har det vært med en ny resept på nye eller flere hormonpiller i hånda. Piller for å speede opp stoffskiftet, piller for å roe det ned. Piller for å fjerne svulsten. Piller for å få i gang mensen. Piller for å stoppe mensen. Og piller for å bli gravid.

Den første endokrinologen (hormonspesialisten) jeg var hos spurte om jeg fikk nok søvn siden jeg den gang jobbet skift, inklusive nattarbeid. Men bortsett fra det et ene spørsmålet, den ene gangen, ble aldri min livsstil nevnt som årsak til at hele mitt hormonsystem var i en slik ubalanse.

Og jeg tenkte heller ikke tanken selv. Jeg tok min piller som foreskrevet (man er da en lydig snill pike som gjør hva doktoren bestemmer!).

Ettersom årene gikk endret min livssituasjon seg kraftig: Jeg sluttet i springe etter brannbiler (= jobbe som nyhetsreporter), flyttet til Hellas og fikk to unger på kjappen (takket være hormonbehandling).

Og jeg begynte å leve og spise sunnere: Kuttet ut røyken, spiste massevis av grønnsaker, laget all mat fra bunnen. Jeg begynte å meditere og jeg begynte så smått å gjøre yoga.

Jeg begynte å interessere meg for kroppens evne til å helbrede seg selv. Men av en eller annen grunn relaterte jeg ikke dette til meg selv – jeg fortsatte å spise piller som før. Bare for å oppleve at blodverdiene for det lave stoffskiftet aldri ble normale. Og at legen foreskrev stadig større doser.

Det var ikke et eksperiment eller et bevisst forsøk på å helbrede meg selv som gjorde at jeg kastet pillene. Jeg ble forbanna. Jeg ble rasende på legen, som kjørte på med en behandling som åpenbart ikke virket. Og som nektet å innse at den ikke virket. Det sto jo i boka at den skulle virke!

Det er nesten seks år siden jeg tok min siste pille for lavt stoffskifte. I ettertid har jeg levd slik det er normalt for meg: Temmelig sunt kosthold, passe fysisk aktiv, jevnlig meditasjon og yoga. Ikke noe ekstremt i verken den ene eller andre retningen. Jeg hadde overhodet ingen avvenningssymptomer da jeg sluttet med thyroksinpillene, og har følt meg helt fin siden. Så jeg så aldri noen grunn til å ta et nytt besøk til legen for å sjekke ståa.

Nylig oppdaget jeg imidlertid at man kan kjøpe gode hjemmestester på internett, for en slikk og ingenting. Så jeg bestilte testen, og hadde heldigvis en sykepleier på besøk som kunne ta den på meg (har et aldri så lite problem med blod og nåler og slikt…).

Og hva viste den? Jo, at alt er normalt!

I motsetning til de 20 årene med pillespising.

_MG_1063

Testresultatet ble feiret med en Mojitos!

Samtidig som jeg er glad, lurer jeg jo også på hvorfor – bortsett fra at vi setter hamburger, cola og lite mosjon i sammenheng med fedme – at vi ignorerer fullstendig hvordan kosthold og livsstil skaper andre livsstilsykdommer. Når vi ser på lista over de mest brukte reseptpliktige medisinene i Norge gis 9 av 10 for å behandle livsstilssykdommer. Sykdommer som kan kurereres eller i de minste bli mindre alvorlige med riktig kosthold og andre livsstilsendringer.

Har du lyst til å spise deg frisk?

Ta gjerne kontakt for å få personlig veiledning.

Som en start på bedre matvaner kan du også ta det ti dager lange detox-kurset «Spis deg ren». Det er online og starter 19.august. Les mer her.

Del gjerne bloggen hvis noen du kjenner vil ha glede av den!:)

 PS: HER KAN DU OGSÅ LESE OM HVORDAN JEG VISUALISERTE EN FØFLEKK